Norsk Landbruk
18.06.2026
HOLMESTRAND: Lars Johan Kalager har drevet foredlingsbesetning på landsvin siden 90-tallet og synes det er ganske imponerende å se hva de har fått til med avlsarbeidet som er gjort.
TEKST OG FOTO: Øystein Heggdal,
TEKST OG FOTO: Øystein Heggdal, Inspirasjonen til å holde på med landsvinavl er å se at det gir resultater og at det kommer smågris- og slaktegrisprodusentene til gode.
Når du ser de beste i Ingris nå klarer 37 avvente så gjør det meg stolt å ha vært med på denne reisa, sier Lars Johan Kalager.
TN70-purka som står i norske grisefjøs har halvparten av genetikken sin fra norske foredlingsbesetninger på landsvin, og noen av disse genene kommer fra dyra bingene til Lars Johan Kalager i Holmestrand.
Faren hans starta med gris i 1980 og begynte med avl på landsvin i 1982, mens Lars Johan tok over gården i 1997, etter å ha drevet sammen med faren en del år. Dette gjør at Kalager er en av de som har drevet lengst sammenhengende med landsvin-avl i Norge.
UNGPURKA HOLDER STAND
For å vise hvordan utviklinga har vært i besetningen hans de siste 10 årene, henter han ut resultatene for henholdsvis 2025 og 2016. Den gangen var det 63 prosent førstekullspurker, mot at det sist år var 85,5 prosent førstekullspurker.
Til tross for langt høyere rekruttering har grisingsprosenten økt fra 90 til 93,4 prosent, så det blir smågris i flere av purkene.
Jeg ser at levendefødte er omtrent likt, men at antall avvente per kull har økt, så overlevelsen har blitt bedre. Dette er ganske bra tatt i betraktning at det nå er såpass mange flere ungpurker til hver pulje, sier Kalager.
I Norsk Landbruk nummer 5. skreiv vi om Raymond Himberg som driver en fo
Gå til medietTEKST OG FOTO: Øystein Heggdal, Inspirasjonen til å holde på med landsvinavl er å se at det gir resultater og at det kommer smågris- og slaktegrisprodusentene til gode.
Når du ser de beste i Ingris nå klarer 37 avvente så gjør det meg stolt å ha vært med på denne reisa, sier Lars Johan Kalager.
TN70-purka som står i norske grisefjøs har halvparten av genetikken sin fra norske foredlingsbesetninger på landsvin, og noen av disse genene kommer fra dyra bingene til Lars Johan Kalager i Holmestrand.
Faren hans starta med gris i 1980 og begynte med avl på landsvin i 1982, mens Lars Johan tok over gården i 1997, etter å ha drevet sammen med faren en del år. Dette gjør at Kalager er en av de som har drevet lengst sammenhengende med landsvin-avl i Norge.
UNGPURKA HOLDER STAND
For å vise hvordan utviklinga har vært i besetningen hans de siste 10 årene, henter han ut resultatene for henholdsvis 2025 og 2016. Den gangen var det 63 prosent førstekullspurker, mot at det sist år var 85,5 prosent førstekullspurker.
Til tross for langt høyere rekruttering har grisingsprosenten økt fra 90 til 93,4 prosent, så det blir smågris i flere av purkene.
Jeg ser at levendefødte er omtrent likt, men at antall avvente per kull har økt, så overlevelsen har blitt bedre. Dette er ganske bra tatt i betraktning at det nå er såpass mange flere ungpurker til hver pulje, sier Kalager.
I Norsk Landbruk nummer 5. skreiv vi om Raymond Himberg som driver en fo
