Frøken Språk alias Åse Toril Krågsrud
«Det er lettere for folk å akseptere et nei hvis du skjønner hvorfor det ble sånn.»
Frøken Språk alias Åse Toril Krågsrud
En av tre nordmenn sliter med å forstå offentlig informasjon. Likevel syns ni av ti saksbehandlere at de skriver forståelig.
Hver dag sender landets kommuner ut brev med ord og formuleringer de færreste av oss forstår. Det er brev om at frister er «oversittet», klager skal «realitetsbehandles», og saker som skal «initieres» og «fasiliteres».
Vi får brev med titler som «Foreløpig svar etter forvaltningslovens 11 a», som bare betyr at søknaden din er mottatt. Eller «Varsel om adresseendring, matrikkelloven og matrikkelforskriften» som betyr at eiendommen din vil få ny adresse.
Folk sliter med å skjønne innholdet i brev spesielt fra helse- og sosialtjenestene, Nav og fra plan- og bygningskontorene. Dette avslører Statens innbyggerundersøkelse for 2017.
Kommunene er verstingene, rett og slett fordi de har mest direkte kontakt med innbyggerne. KS (Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) har grepet fatt i problemet og opprettet et Klarspråkprogram som skal vare til 2020.
Hittil er 44 kommuner og fylkeskommuner i gang med å lære å skrive så folk forstår.
Bokstavlig talt
Gran kommune i Oppland er en av dem som satser på forståelig språk. Kommunepolitikerne fikk en kraftig vekker da de fikk lest opp noen av brevene som ble sendt ut til innbyggerne. Nå vil de at de at ansatte i kommunen skriver så folk forstår. Og at språkarbeidet skal bli en del av Gran kommunes daglige drift.
- Det hjelper lite at Knut får et brev fra kommunen hvis han ikke skjønner at han må varsle naboen før han graver, kvitrer kommunikasjonsrådgiver Åse Toril Krågsrud, alias Frøken Språk, mens hun på sitt språkraid deler ut bokstavkjeks til alle hun møter i korridorene på Gran rådhus.
Språkvask hjalp: 54 maler for brev ble til 31, da saksbehandlerne Merethe Wollan Blisten (i midten) og Wenche Dyrud Dahl fikk hjelp av Frøken Språk.
Werner Juvik
Demokratisk problem
I oppstarten av Klarspråkarbeidet i Gran tok Frøken Språk med seg kamera ut i bygda og ba fem tilfeldige innbyggere lese høyt fra noen av kommunens brev. Filmen ble vist for kommunestyret.
Ett eksempel er brevet som går ut til foreldre som søker redusert betalinge for barnehage:
«...Kommunen skal ha ordning som kan tilby fritak eller reduksjon i foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehagen utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter 1...»
Brevet fortsetter med fire tilsvarende oppramsinger. Forstå det den som kan. Det gjorde verken Frøken Språk eller politikerne.
- Tross latter, ble det tydelig for politikerne at når folk ikke forstår, utgjør det faktisk et alvorlig demokratisk problem: For å delta i demokratiet, må vi jo forstå våre rettigheter og plikter, sier hun og retter på brillene.
INGEN TVIL: Frøken Språk alias kommunikasjonsrådgiver Åse Toril Krågsrud i Gran kommune
Werner Juvik
Gammeldags
De ansatte kjenner godt til Frøken Språk, og de begynner å le når de ser og hører henne komme syngende nedover gangene.
- Når brukte du Gran kommunes språkprofil sist? spør hun og ser litt strengt over brillekanten på næringsrådgiver Gunnar Haslerud.
- Mja...oj, nøler han, jeg må nok ta den fram igjen, innrømmer han.
- Hun er helt stålende. Vi tror selv vi skriver så godt og t
