Magasinet for fagorganiserte
02.09.2023
På det korteste er det under 1.200 meter fra bebyggelsen i Havøysund til den nærmeste vindturbinen på Havøygavlen, men det var lite protester da vindparken ble bygget for 20 år siden.
HAVØYSUND: Vinden fra Nordishavet fyker over Havøygavlen nordvest for fiskeværet Havøysund, midt mellom Hammerfest og Nordkapp. Vindkast på 18 meter i sekundet som gjør det vanskelig å åpne bildøra, blekner imidlertid om man sammenligner med styrken i kampen mot vindturbiner på land over hele landet.
Kampen om kraften spisser seg til i Finnmark etter regjeringens godkjenning av at gasskraftanlegget på Melkøya i Hammerfest skal elektrifiseres innen 2030. Landsdelen skriker etter mer kraft til industriutvikling. Ifølge NRK avslo Statnett bare i januar i år 40 søknader fra bedrifter om tilknytning til strømnettet i Nord-Norge. På toppen kommer protester mot naturinngrep fra samer og naturvernere, mens det blåser opp til nye politiske stridigheter langt inn i regjeringspartiene om det kraftunderskuddet elektrifiseringen ifølge kritikerne vil føre til.
Og det er på ingen måte første gang planer om vindkraft på land skaper bråk.
FELLESFORBUNDET ADVARER
Den mest kjente konflikten er omkring vindkraftanleggene på Fosen i Trøndelag. Der kom Høyesterett fram til at utbyggingen krenket reindriftssamenes rett til å utøve egen kultur. Dommen sa ikke noe om hva som skulle skje med vindturbinene, og i skrivende stund står de der ennå, tross store demonstrasjoner så sent som i vår.
Selv Fellesforbundet som vanligvis er forkjemper for kraftproduksjon, gir vindturbinmotstanderne bortimot vetorett i sin uttalelse fra landsmøtet i 2019.
«Landsmøtet er ikke prinsipielt mot landbasert vindkraft, men vil advare mot utbygging i konfliktfylte områder med overkjøring av lokale ressurs-, natur- og miljøinteresser.»
EN MILLION KRONER I DØGNET
I Havøysund var det svært lite konflikt å spore da ideen om vindkraftverk på Havøygavlen ble lansert på slutten av 1990-tallet. Fra den første konsesjonssøknaden til kraftverket sto klart, tok det tre år, og helt siden 2002 har vindturbinene på Havøygavlen produsert strøm.
Søk i gamle arkiver viser at motstanden både før, under og nå i ettertid, knapt kan
Les opprinnelig artikkelKampen om kraften spisser seg til i Finnmark etter regjeringens godkjenning av at gasskraftanlegget på Melkøya i Hammerfest skal elektrifiseres innen 2030. Landsdelen skriker etter mer kraft til industriutvikling. Ifølge NRK avslo Statnett bare i januar i år 40 søknader fra bedrifter om tilknytning til strømnettet i Nord-Norge. På toppen kommer protester mot naturinngrep fra samer og naturvernere, mens det blåser opp til nye politiske stridigheter langt inn i regjeringspartiene om det kraftunderskuddet elektrifiseringen ifølge kritikerne vil føre til.
Og det er på ingen måte første gang planer om vindkraft på land skaper bråk.
FELLESFORBUNDET ADVARER
Den mest kjente konflikten er omkring vindkraftanleggene på Fosen i Trøndelag. Der kom Høyesterett fram til at utbyggingen krenket reindriftssamenes rett til å utøve egen kultur. Dommen sa ikke noe om hva som skulle skje med vindturbinene, og i skrivende stund står de der ennå, tross store demonstrasjoner så sent som i vår.
Selv Fellesforbundet som vanligvis er forkjemper for kraftproduksjon, gir vindturbinmotstanderne bortimot vetorett i sin uttalelse fra landsmøtet i 2019.
«Landsmøtet er ikke prinsipielt mot landbasert vindkraft, men vil advare mot utbygging i konfliktfylte områder med overkjøring av lokale ressurs-, natur- og miljøinteresser.»
EN MILLION KRONER I DØGNET
I Havøysund var det svært lite konflikt å spore da ideen om vindkraftverk på Havøygavlen ble lansert på slutten av 1990-tallet. Fra den første konsesjonssøknaden til kraftverket sto klart, tok det tre år, og helt siden 2002 har vindturbinene på Havøygavlen produsert strøm.
Søk i gamle arkiver viser at motstanden både før, under og nå i ettertid, knapt kan
