Fagpressenytt

Kvelden før Hans-Christian Gabrielsen døde, snakket Peggy Hessen Følsvik med ham på telefonen, om lønnskompensasjonsordningen som regjeringen nettopp hadde lagt på bordet.
- Han var akkurat som vanlig. Tirsdag 9. mars, nærmere klokka elleve om formiddagen, sitter Følsvik i et Teams-møte på hjemmekontoret i Bærum da telefonen ringer. Hans-Christian Gabrielsen er død.
- Det var en fullstendig uvirkelig beskjed å få. Tårene står i øynene på Følsvik når hun forteller. Virkeligheten innhenter henne raskt. LOs 1. nestleder hiver seg i bilen med kurs for Folkets Hus i Oslo.
- Du går inn i en modus hvor det handler om å håndtere en krise.
- Betyr det at du ikke kjente på noen følelser?
Hun nikker.
- Det kan du ikke. Det går ikke, altså.

- Helt utenkelig
Nå er det Peggy Hessen Følsvik som leder Landsorganisasjonen med sine 970 000 medlemmer. Det var absolutt ikke sånn det var tenkt.
- Jeg og Hans-Christian hadde jo en plan, sant. Om at han skulle bli sittende lenge som leder. Og hvis kongressen ønsket det, skulle jeg stille som nestleder de neste fire årene. Det har aldri vært noe mål for meg å bli LO-leder, det har vært helt utenkelig. Han hadde mange gode år foran seg.
Følsvik rister på hodet. Vi sitter rundt møtebordet på kontoret hennes, åtte etasjer over Youngstorget. Hun har ennå ikke flyttet inn på lederens kontor. Det er halvannen uke siden Gabrielsen døde. Hun har hatt tid til å kjenne på følelsene. Samtidig planlegger Følsvik og LO begravelse på tirsdag og lønnsoppgjør på onsdag.
- Denne skuta går uansett. Det virker helt meningsløst at vi skal i forhandlinger, men sånn er nå en gang denne verden.
Det er 42 år siden Følsvik meldte seg inn i LO. 18-åringen hadde fått sommerjobb på flyplassen på hjemstedet Vigra utenfor Ålesund. Hun får arbeidskontrakten og innmeldingsblanketten til Handel og Kontor i hendene samtidig. Flyplassen er den største arbeidsplassen i kommunen, her jobber også tre av onklene hennes.
Arbeidser