Å gjøre halm spiselig for kua er en enkel, men ganske arbeidskrevende prosess. Hver halmball må ligge et par timer i et lutbad, og så renne av seg.
- Det er litt ekstraarbeid, men med 100 fôrenheter i hver bunt blir det mye fôr av det. Vi lager fôr av 1 400 halmballer i året, og da gir det 140 000 fôrenheter, forklarer Simen Hulleberg i Øvre Gjestvang Samdrift.
PRIORITERER JORDA TIL MENNESKEMATMed 600 dekar jord som strekker seg ned mot Mjøsa, kunne han ha gjort det lettvint for seg selv og dyrka gras til både kyr og ungdyr. Hedmarkingen har en melkekvote på 513 tonn, har vel hundre kalvinger i året og fôrer opp alle oksekalvene selv. At han fôrer halvt om halvt med grassurfôr og luta halm, og bruker drank og mask i tillegg, gjør at han greier seg med 130 dekar til grasproduksjon. På resten av de 600 dekar store arealene på Nes kan han da dyrke 350 dekar korn og 160 dekar poteter.
- Jeg bor i et område som kan dyrke matvekster, og har valgt å dyrke mest mulig korn og pot
