Totalt hadde alle statlige høgskoler og universiteter drøye 3,6 milliarder på bok per 2. tertial i år. Det er snaue 123 millioner mindre enn på samme tid i fjor.
Halvparten av institusjonene, 10 av de 21, har mer penger på bok enn maks-grensen på 15 prosent av sin årlige bevilgning, som er det departementet anbefaler. Selv om departementet har satt et tak på 15 prosent, bør ubrukte midler ned i 5-10 prosent av årlig bevilgning for å regnes som en godkjent situasjon, ifølge departementet.
Hovedårsaken til at universiteter og høgskoler ikke klarer å bruke opp pengene sine fra år til år skyldes forsinkelser i ansettelser, anskaffelser av vitenskapelig utstyr, samt byggeprosjekter.
Det er normalt at institusjonene klarer å bruke noe mer i tredje tertial og ender opp litt bedre prosentvis ved årsskiftet enn det tallene etter andre tertial viser.
Tromsø: Mest penger på bok i rene kroner
UiT Norges arktiske universitet har mest ubrukte midler av alle målt i kroneverdi, 413 millioner per 2. tertial i år. Det er en økning fra 361 millioner i avsetninger ved årsskiftet 2016/17, og 43 millioner mer enn de hadde etter andre tertial i 2016.
Av dette er 398 millioner ubrukte midler fra Kunnskapsdepartementet, og 15 millioner fra andre departementer.
Hvis man tar med inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet, er samlede avsetninger på 495,9 millioner kroner.
Den største potten er utsatt virksomhet, blant annet 65 millioner i ufordelte midler til stipendiater og postdoc, og 11,5 millioner er ubrukte SAKS-midler fra i år, og 12,2 er ubrukte midler fra tidligere år.
Universitetsdirektør Jørgen Fossland sier i sakspapirene til styret 26. oktober blant annet:
«Det forventes en viss reduksjon i avsetninger i bevilgningsøkonomien fram mot årsskiftet med bakgrunn i den pågående investeringsaktiviteten over eget budsjett».
Og han legger til:
«Universitetsdirektøren finner grunn til å påpeke at nivået på avsetningene varierer sterkt mellom de enkelte enhetene. Blant fagenhetene er de
