AddToAny

Hagebyen i fortid og fremtid

De norske hagebyene er blitt stadig mer populære. «Hvis et ungt arkitektkontor hadde tegnet Lille Tøyen Hageby i dag, så hadde arkitekter villet flytte dit» sa Arild Eriksen nylig til Arkitektnytt.
Den ofte klassiske arkitekturen, nabolagsfølelsen og de grønne idealene trekkes gjerne frem som de mest attraktive kvalitetene.

- Det som skiller hagebyene fra annen suburbia er at det var en gjennomtenkt og helhetlig tanke, der boligene hang sammen med andre funksjoner som næring, skole, idrettsanlegg. Man ville skape et byaktig nabolag, samtidig som det skulle være landlig, sier Even Smith Wergeland, førsteamanuensis ved Institutt for arkitektur ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

I boka «Norwegian Garden Cities» undersøker Wergeland historien og arven til norske hagebyer. Med undertittelen «Yesterday, Today - and Tomorrow?» prøver boka også å gi en pekepinn til hvordan hagebyer kan utformes i fremtiden.

Idéen om hagebyen oppstod i England på slutten av 1800-tallet, som en reaksjon mot utviklingen i datidens byer, som var trangbodde og hadde dårlig velferd. Man så ingen løsninger inni byen, og ville derfor flytte boligene ut, forklarer Wergeland.

Skuffet fra begynnelsen

Et skuffende aspekt ved hagebybevegelsen, både i England og Norge, var at den allerede i begynnelsen ikke klarte å nå fram til dem den opprinnelig ville hjelpe, nemlig de helt på bunnen.

- Man prøvde å finne nye finansieringsmodeller, men det lyktes ikke, det ble for dyrt. Selv et sted som Lille Tøyen hageby, som jo er kjent som en arbeiderklassehageby, var det bare 8-10 prosent av de som opprinnelig bodde

Les mer

Flere saker fra Arkitektnytt

Elin Børrud kommer inn døren hos Arkitektnytt og legger umiddelbart merke til bildet av Christian Norberg-Schulz som henger på veggen.
Arkitektnytt 08.12.2022
Drammen MDG vil at byen kaster seg på byarkitektbølgen. - Vi ønsker at byen skal bli grønnere og vakrere, og derfor vil vi få på plass en byarkitekt, sier gruppeleder Cathrin Janøy (MDG).
Arkitektnytt 08.12.2022
Byens gater kan være mulighetens scene for folket, samtidig blir Oslos gater mer og mer privatisert. Begrenser det vår ytringsfrihet? skriver Nora Ulrikke Andersen, student ved NMBU.
Arkitektnytt 07.12.2022
Plan- og bygningsetaten og Bymiljøetaten har valgt A-lab til å kartlegge hvordan byrom i Oslo er tilrettelagt for barn og unge.
Arkitektnytt 07.12.2022
Bjarke Ingels Group og Kistefos-museet møttes denne uken i lagmannsretten, etter at Ingels anket toalettdommen fra i fjor.
Arkitektnytt 07.12.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt