Fagpressenytt

Hver morgen går Dag Hongve en runde i hagen for å se hvordan det står til med gulrøtter, reddiker, tomat og salat. Takket være et egenutviklet system med opphøyde bed kan han dyrke hagelivets gleder selv om han har nedsatt bevegelighet.
Helt siden familien flyttet inn i huset i Ytre Enebakk i 1968, har Dag dyrket ulike vekster i hagen. Eiendommen er en typisk naturtomt med blåbærlyng og furutrær på bergknausene. Det er ikke den enkleste tomta for å anlegge en prakthage, men her har Dag og kona Mona Weideborg skapt sitt paradis med blomstrende stauder i bedene og nyttige matplanter i kasser og krukker.

Hagen opp fra bakken
Etter at Dag Hongve fikk hjerneslag i 2002, har han utviklet en helt spesiell kjøkkenhage der alle plantene vokser i opphøyde bed en drøy meter over bakken.
- Jeg ble inspirert av denne måten å lage hage på gjennom et hefte om å dyrke med undervanning, forteller han.
For det viste seg at systemet som i utgangspunktet var ment for å slippe så mye jobb med vanning, også fungerte utmerket for å lage en hage som var tilgjengelig for ham selv etter at han mistet førligheten på venstre side. - Det aller viktigste hvis du skal lage en hage for funksjonshemmede, er at plantene er tilgjengelige for dem som skal bruke hagen. En hage der alt er på bakken, eller i lave kasser, fungerer dårlig for en som har problemer med å bøye seg, mener Dag Hongve.
Det er også viktig at underlaget er fast slik at du kan komme deg rundt i hagen selv om du er dårlig til beins eller bruker rullestol. Heller eller belegningsstein er best. Da blir det ikke glatt eller gjørmete i