Fagbladet
22.01.2018
Hun skal ta arbeidspolitikken og partiet videre etter et kriseår for partiet. Det blir et arbeidskrevende år for Hadia Tajik.
Hun setter seg inn i bilen med tre kopper kaffe. De er kjøpt på hennes lokale kaffested, som Fagbladet for all del ikke kan nevne. Hadia Tajik har de siste årene levd med drapstrusler. Senere skal hun si at hun har mengdetrening i sjikane.
- Det er en trøst. Men sett utenfra, når jeg sier at jeg har «mengdetrening», er det også ganske trist, sier Tajik.
Rett før valget skrev en kvinnelig ansatt i omsorgstjenesten følgende på Facebook under en nyhetssak: «Hu må ein kvan slå i hel. Jævla kjering» Kommentaren ble politianmeldt, og Haugesunds Avis omtalte saken. Da Tajik fikk avisen på pulten bladde hun lett forbi, som om det var en helt vanlig nyhetssak.
- Men så stoppet jeg opp og tenkte: Vent litt, stod det ikke at jeg skulle dø? Jeg måtte bla tilbake, men ikke en gang det gjorde inntrykk på meg. Da måtte jeg tenke meg om.
- Hemmer truslene måten du lever på?
- Jeg vet at det fins folk med sterke meninger om at det fins kvinner som meg. Ja, det er nettopp det at jeg fins, som er problemet deres. Ikke hva jeg står for. Men så har jeg tenkt at jeg ikke kan innrette livet mitt etter noe som det, etter min vurdering, er 0,01 prosent sjanse for at vil skje.
HADIA TAJIK BLE MED I AUF som 16-åring, fordi det var der hun fant den beste politikken på antirasisme og utdanning. Da hun begynte å studere journalistikk, meldte hun seg ut, for at politikken ikke skulle gå på tvers av den journalistiske uavhengigheten. Men så en dag i 2006, ringte daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen. Han ville ha Hadia Tajik som sin politiske rådgiver.
- Jeg hadde en grundig eksistensiell runde med meg selv: Skulle jeg velge noe som var i konflikt med å bli journalist? Og så konkluderte jeg med at det var verdt å finne ut om jeg passer til dette her. Nå har det gått ti år og jeg sitter her ennå.Hun sier det konstaterende, med en viss selvsikkerhet. Det er slik hun alltid snakker. Myke konsonanter, som dekker over en skarp stemme. Poengterte setninger, som skjuler de mange forbeholdene. Men å sitte her, på et av Stortingets største kontorer, med rådgivere som blir avisoverskrifter når de forlater henne, var aldri Tajiks ambisjon.
- JEG DRØMTE OM SÅ MYE. Jeg ville bli pottemaker, ingeniør, brannmann, men jeg drømte også om å bli advokat og journalist. Så tenkte jeg; Hvis jeg jobber skikkelig lenge, kanskje jeg kan bli nyhe
Gå til mediet- Det er en trøst. Men sett utenfra, når jeg sier at jeg har «mengdetrening», er det også ganske trist, sier Tajik.
Rett før valget skrev en kvinnelig ansatt i omsorgstjenesten følgende på Facebook under en nyhetssak: «Hu må ein kvan slå i hel. Jævla kjering» Kommentaren ble politianmeldt, og Haugesunds Avis omtalte saken. Da Tajik fikk avisen på pulten bladde hun lett forbi, som om det var en helt vanlig nyhetssak.
- Men så stoppet jeg opp og tenkte: Vent litt, stod det ikke at jeg skulle dø? Jeg måtte bla tilbake, men ikke en gang det gjorde inntrykk på meg. Da måtte jeg tenke meg om.
- Hemmer truslene måten du lever på?
- Jeg vet at det fins folk med sterke meninger om at det fins kvinner som meg. Ja, det er nettopp det at jeg fins, som er problemet deres. Ikke hva jeg står for. Men så har jeg tenkt at jeg ikke kan innrette livet mitt etter noe som det, etter min vurdering, er 0,01 prosent sjanse for at vil skje.
HADIA TAJIK BLE MED I AUF som 16-åring, fordi det var der hun fant den beste politikken på antirasisme og utdanning. Da hun begynte å studere journalistikk, meldte hun seg ut, for at politikken ikke skulle gå på tvers av den journalistiske uavhengigheten. Men så en dag i 2006, ringte daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen. Han ville ha Hadia Tajik som sin politiske rådgiver.
- Jeg hadde en grundig eksistensiell runde med meg selv: Skulle jeg velge noe som var i konflikt med å bli journalist? Og så konkluderte jeg med at det var verdt å finne ut om jeg passer til dette her. Nå har det gått ti år og jeg sitter her ennå.Hun sier det konstaterende, med en viss selvsikkerhet. Det er slik hun alltid snakker. Myke konsonanter, som dekker over en skarp stemme. Poengterte setninger, som skjuler de mange forbeholdene. Men å sitte her, på et av Stortingets største kontorer, med rådgivere som blir avisoverskrifter når de forlater henne, var aldri Tajiks ambisjon.
- JEG DRØMTE OM SÅ MYE. Jeg ville bli pottemaker, ingeniør, brannmann, men jeg drømte også om å bli advokat og journalist. Så tenkte jeg; Hvis jeg jobber skikkelig lenge, kanskje jeg kan bli nyhe
