Advokatbladet
13.12.2017
Da Høyesterett i 2015 markerte sitt 200-årsjubileum, medførte dette flere interessante bokutgivelser om vår øverste domstols rolle i det norske samfunnet. Men Høyesteretts viktige rolle som straffedomstol ble jevnt over underkommunisert. Eksempelvis avgrenset professor Jørn Øyrehagen Sunde skarpt mot all omtale av rettsutvikling på strafferettens område i det store verket om Høyesterett i perioden 1965-2015.
Derfor er det en begivenhet at Sverre Flaattens doktoravhandling
Høyesteretts lenker nå er omarbeidet og gitt ut i bokform. Flaatten tar for seg Høyesteretts syn på straff i tyverisaker og domstolens straffutmålingsbegrunnelser i etterkrigstiden. Ved å analysere og sammenlikne domspremissene i tyverisaker på 1950-tallet med dagens praksis, viser han hvordan straffens begrunnelse og legitimitet er endret i takt med samfunnsforholdene.
Ved hjelp av rettssosiologiens analyseredskaper griper han dermed inn i to brennhete, dagsaktuelle politiske sp�
Gå til medietDerfor er det en begivenhet at Sverre Flaattens doktoravhandling
Høyesteretts lenker nå er omarbeidet og gitt ut i bokform. Flaatten tar for seg Høyesteretts syn på straff i tyverisaker og domstolens straffutmålingsbegrunnelser i etterkrigstiden. Ved å analysere og sammenlikne domspremissene i tyverisaker på 1950-tallet med dagens praksis, viser han hvordan straffens begrunnelse og legitimitet er endret i takt med samfunnsforholdene.
Ved hjelp av rettssosiologiens analyseredskaper griper han dermed inn i to brennhete, dagsaktuelle politiske sp�


































































































