Fagpressenytt

Familien bodde flere år i en liten leilighet på Kampen, det var akkurat passe stort for to voksne, så da paret fikk barn og vugga måtte stå på kjøkkenet, var det på tide å finne noe større. Far og eldstesønnen, som da var to år, dro på visning en hufset høstdag, det regnet og alt var grått, likevel lot han seg begeistre, han ringte hjem og sa: - Vi har funnet hjemmet vårt, du må komme og se!
Huset fra 1908, som opprinnelig hadde vært våningshuset på en gård, var mørkt og hadde vegg-til-vegg-tepper og linoleum over alt, loftet hadde en upraktisk planløsning og kjelleren var ubeboelig. Likevel så hun det som han hadde sett: Alle mulighetene. Beliggenheten. Sjarmen i de vindskjeve veggene og gulvet som knirket. Tuntreet utenfor og bærbuskene; den rike naturen. Det var grønne jorder hvor hester og kyr beitet, det var et levende bondeland med Asker sentrum ikke langt unna, det var bygd og by hånd i hånd.
- Vi kan bytte ut kjøkkenvinduet med en dør, og bygge en terrasse utenfor og rive ned noen vegger, som den mellom kjøkkenet og spisestuen, sa hun.
- Og så kan vi sette inn noen vinduer i det høye trapperommet mellom første og andre etasje, sa han.
Året var 1996 og det endt