Det er gått fire år siden januardagen Andreas ble født, da Håvard og kona Helga skulle starte på en ny epoke i livet.
Men det ble ikke akkurat som de hadde tenkt.
Høye karakterer
Håvards familie har røtter på Eid, men han vokste opp på Giske, en øy i havgapet på Sunnmøre.
Det lille samfunnet er kjent for et godt musikkmiljø, og for å samle både nasjonale og internasjonale artister til festival hver sommer. Men det Håvard husker best fra barndommen, er fotballen.
- Hvis du ikke likte fotball på Giske, var det ikke så mye å ta seg til, forteller Håvard, som ikke hadde ambisjoner i den retning. Han smiler:
- Jeg har alltid vært god på å se mine begrensninger.
På skolen mente lærerne at han hadde alle muligheter. Håvard gikk ut av ungdomsskolen med et snitt på 5 og fra videregående med 5,6, der 6 var høyeste karakter. Han ble oppfordret til å velge en teoretisk studieretning, men valgte byggfag.
Han hadde jo visst hva han skulle bli siden han var fire år. Faren Ståle var tømrer, i likhet med sju generasjoner menn bakover i familietreet.
Sandkassa hjemme på Giske var dekorert med småspiker rundt det hele, Håvard fikk tidlig prøve seg med hammeren. Da han var ti-elleve år, bygde han provisoriske hytter sammen med kompiser.
Bor på gård
Håvard forteller om dette mens han spiser pannekaker med sønnen Andreas. Fra spisebordet i huset på Eid er det vanskelig ikke å legge merke til noen åpne sår i himlingen mellom kjøkken og stue.
Egentlig startet Håvard med å åpne opp til stua, men ga seg underveis. Den ene arbeidsoperasjonen katalyserte en ny, og det tok aldri slutt.
