Traktor
23.04.2026
Norge sto overfor en enorm traktorisering i jordbruket, men tusenvis av traktorer var helt uegnet for strabasiøse forhold i den norske vinterskogen. Gråtassen tok halvparten av markedet.
Skulle traktoren stå uvirksom gjennom storparten av vinteren?
Det var vinteren 1949/50 at den 31 år gamle forsøkslederen reiste på studietur til Øst-Canada. Han ville se og lære hvordan canadierne drev fram tømmeret på vinterstid. Hjemme i Norge lå det et enormt press på skogbruket, industrien manglet tømmer, og tiden var inne for å få fram nye løsninger. Inntil da ble det nesten alltid brukt hester for å kjøre fram tømmer. Samset fikk se at canadierne hadde tatt i bruk snøbiler fra Bombardier.
Kjøretøyene hadde ski foran og beltedrift bak. Disse ble brukt som trekkraft for etterfølgende tømmerdoninger, tilpasset 6-10 kubikkmeter tømmer. Under gode forhold kom hastigheten opp i 20 km/t. Snowmobilen var utvilsomt en stordriftsmaskin.
Samset forstod umiddelbart at dette ikke kunne bli løsningen for norske forhold. Om det skulle skje noe som virkelig monnet i det norske skogbruket, så måtte det bli med noe som den norske skogeieren kunne forsvare,
reint økonomisk. Norge var den gang dominert av små og mellomstore vinterdrifter.
Oppdagelsen hos Bombardier Under studieturen fikk Samset besøke Bombardier-fabrikken i Valcourt, og ikke minst dens grunnlegger Joseph Bombardier.
Mot slutten av besøket ville Bombardier vise Samset noe han hadde stående utenfor veggen, på baksiden av utviklingsavdelingen. Der fikk Samset for første gang se en Ford 8N (tilsvarende Gråtass) med halvbelter. Dette var noe helt nytt, og Samset reagerte spontant.
På hjemturen, da Amerikabåten anløp Stavanger, oppsøkte han Christian Eik hos Eikmaskin. En oppglødd Samset fikk Eik til å svinge seg rundt. Etter oppfordring fra Samset sørget Eik for å sikre seg norgesagenturet for Bombardier belteutstyr. Samset ville ha tre beltesett, sånn at han kunne sette i gang om
fattende prøver og forsøk. Eikmaskin skulle stille med traktorer og utstyr.
Det første prøveprosjektet Vinteren 1950/51 startet det storstilte prøveprosjektet for å teste ut det som ble kalt «bonde-snowmobil», en Gråtass som trekkraft for traktordoninger på hardpakkede snøveier. Moelven Brug utviklet en traktordoning med meier, tilpasset en kapasitet på inntil 8 kubikkmeter. Forhjulene ble byttet ut med traktorski, laget av en smed på Nesodden.
Forsøksdrifta ble lagt til Solbergskogen i Løten Almenning. Traseene for tømmerkjøringa ble stukket ut og merket med lange påler. Det ble i tillegg laget en traktorslådd, for fortløpende preparering av traseene.
Skogforsøksvesenet stilte med et titalls skogteknikere. Teknikerne gikk vitenskapelig til verks, det ble målt krefter, effekter og tider i forsøkstraseen, dessuten ble mannskapet eksperter på snøstruktur. Det ble tatt i bruk ei bruvekt, og dessuten utviklet et dynamometer som registrerte trekk- og bremsekrefter. Den seks kilometer lange kjøretraseen mellom Rokosjøen og Solbergskogen ble både vellykket og holdbar. I løpet av vinteren ble det kjørt ut omtrent 1.000 kubikkmeter med tømmer. Seinere har det vært hevdet at norske bønder kjørte fram 50 millioner kubikkmeter tømmer på snøpakkede veier.
I det påfølgende sommerhalvåret ble det satt i gang prøver og forsøk for å skaffe erfaringer med bruk av halvbelter i blaute myrer, og ellers under røffe forhold som krevde både grep og god flyt. I løpet av høsten 1951 startet Eikmaskin salget av halvbelter i det åpne markedet.
Egenskaper me
Gå til medietDet var vinteren 1949/50 at den 31 år gamle forsøkslederen reiste på studietur til Øst-Canada. Han ville se og lære hvordan canadierne drev fram tømmeret på vinterstid. Hjemme i Norge lå det et enormt press på skogbruket, industrien manglet tømmer, og tiden var inne for å få fram nye løsninger. Inntil da ble det nesten alltid brukt hester for å kjøre fram tømmer. Samset fikk se at canadierne hadde tatt i bruk snøbiler fra Bombardier.
Kjøretøyene hadde ski foran og beltedrift bak. Disse ble brukt som trekkraft for etterfølgende tømmerdoninger, tilpasset 6-10 kubikkmeter tømmer. Under gode forhold kom hastigheten opp i 20 km/t. Snowmobilen var utvilsomt en stordriftsmaskin.
Samset forstod umiddelbart at dette ikke kunne bli løsningen for norske forhold. Om det skulle skje noe som virkelig monnet i det norske skogbruket, så måtte det bli med noe som den norske skogeieren kunne forsvare,
reint økonomisk. Norge var den gang dominert av små og mellomstore vinterdrifter.
Oppdagelsen hos Bombardier Under studieturen fikk Samset besøke Bombardier-fabrikken i Valcourt, og ikke minst dens grunnlegger Joseph Bombardier.
Mot slutten av besøket ville Bombardier vise Samset noe han hadde stående utenfor veggen, på baksiden av utviklingsavdelingen. Der fikk Samset for første gang se en Ford 8N (tilsvarende Gråtass) med halvbelter. Dette var noe helt nytt, og Samset reagerte spontant.
På hjemturen, da Amerikabåten anløp Stavanger, oppsøkte han Christian Eik hos Eikmaskin. En oppglødd Samset fikk Eik til å svinge seg rundt. Etter oppfordring fra Samset sørget Eik for å sikre seg norgesagenturet for Bombardier belteutstyr. Samset ville ha tre beltesett, sånn at han kunne sette i gang om
fattende prøver og forsøk. Eikmaskin skulle stille med traktorer og utstyr.
Det første prøveprosjektet Vinteren 1950/51 startet det storstilte prøveprosjektet for å teste ut det som ble kalt «bonde-snowmobil», en Gråtass som trekkraft for traktordoninger på hardpakkede snøveier. Moelven Brug utviklet en traktordoning med meier, tilpasset en kapasitet på inntil 8 kubikkmeter. Forhjulene ble byttet ut med traktorski, laget av en smed på Nesodden.
Forsøksdrifta ble lagt til Solbergskogen i Løten Almenning. Traseene for tømmerkjøringa ble stukket ut og merket med lange påler. Det ble i tillegg laget en traktorslådd, for fortløpende preparering av traseene.
Skogforsøksvesenet stilte med et titalls skogteknikere. Teknikerne gikk vitenskapelig til verks, det ble målt krefter, effekter og tider i forsøkstraseen, dessuten ble mannskapet eksperter på snøstruktur. Det ble tatt i bruk ei bruvekt, og dessuten utviklet et dynamometer som registrerte trekk- og bremsekrefter. Den seks kilometer lange kjøretraseen mellom Rokosjøen og Solbergskogen ble både vellykket og holdbar. I løpet av vinteren ble det kjørt ut omtrent 1.000 kubikkmeter med tømmer. Seinere har det vært hevdet at norske bønder kjørte fram 50 millioner kubikkmeter tømmer på snøpakkede veier.
I det påfølgende sommerhalvåret ble det satt i gang prøver og forsøk for å skaffe erfaringer med bruk av halvbelter i blaute myrer, og ellers under røffe forhold som krevde både grep og god flyt. I løpet av høsten 1951 startet Eikmaskin salget av halvbelter i det åpne markedet.
Egenskaper me
