Gravplassen
07.05.2021
Å skape en ny gravplass krever ydmykhet, - både over stedets innhold og over den sterke tradisjonen man går inn i. Gravplassen er en park som skal romme en annen dimensjon; utenfor livet, større enn livet, bortenfor livet.
Smerten, håpet og troen på fortsettelsen. De store eksistensielle tankene om hvorfor jeg lever, hva jeg gjør her og hvor livet går etter dette. Gamle kjemper som går i bakken, kapitler som avsluttes med bare minner igjen. Unge liv som blir brutt, meningsløshet, sinne og fortvilelse.
Hvordan kan en gravplass gi rom til dette og samtidig hjelpe den sørgende, den som har mistet, til igjen å få troen på livet? Hvordan hedrer vi de døde med verdighet og gir omsorg for dem som er igjen?
Nøytral grunn med trygge rom
Gravplassen skal være den nøytrale grunnen hvor alle har plass til sine tanker om livet og døden. Her kommer den gamle enken med stokk og håndveske, barnebarn og oldebarn hoppende og springende med sine store spørsmål om livet og døden, bikere' med lærjakker og tatoveringer, og den unge familien som har mistet sin mor.
Gravplassen må gi trygge rom. Rom som gir omsorg og som inkluderer, omfavner og trøster. Et sted å være alene med tankene, tårene og minnene, men ikke ensom og forlatt. Om gravplassen var en vakker park som man besøkte med glede, kunne kanskje døden blitt mindre skremmende, som en naturlig konsekvens av det å leve.
En av hovedutfordringene ved prosjektering av en gravplass blir derfor å integrere de strenge tekniske kravene i anlegget med en estetisk og praktisk utforming, slik at det blir et kontemplativt og vakkert anlegg.
En ramme omkring hvert gravsted
Det overordnede grepet om anlegget; vegetasjonen, terrengformene, gangvegene og møbleringen må gi en god ramme omkring det personlige uttrykket for hvert enkelt gravsted. Det må være en grunnstamme av beplantning som kan tåle dette. Tydelig, men diskret, frodig uten å være prangende. Et godt utgangspunkt er naturen. Den er nøytral og åpen for alle.
Naturen har ingen stilart, den er ikke påtrengende, den gir ro og fred. Og den trenger minimalt med vedlikehold, naturen skjøtter seg selv. En gravplasstomt med eksisterende vegetasjon er derfor gull verd. Klarer man å ta vare på mye av den opprinnelige naturen vil gravplassen fremstå som frodig og etablert helt fra begynnelsen av.
Les opprinnelig artikkelHvordan kan en gravplass gi rom til dette og samtidig hjelpe den sørgende, den som har mistet, til igjen å få troen på livet? Hvordan hedrer vi de døde med verdighet og gir omsorg for dem som er igjen?
Nøytral grunn med trygge rom
Gravplassen skal være den nøytrale grunnen hvor alle har plass til sine tanker om livet og døden. Her kommer den gamle enken med stokk og håndveske, barnebarn og oldebarn hoppende og springende med sine store spørsmål om livet og døden, bikere' med lærjakker og tatoveringer, og den unge familien som har mistet sin mor.
Gravplassen må gi trygge rom. Rom som gir omsorg og som inkluderer, omfavner og trøster. Et sted å være alene med tankene, tårene og minnene, men ikke ensom og forlatt. Om gravplassen var en vakker park som man besøkte med glede, kunne kanskje døden blitt mindre skremmende, som en naturlig konsekvens av det å leve.
En av hovedutfordringene ved prosjektering av en gravplass blir derfor å integrere de strenge tekniske kravene i anlegget med en estetisk og praktisk utforming, slik at det blir et kontemplativt og vakkert anlegg.
En ramme omkring hvert gravsted
Det overordnede grepet om anlegget; vegetasjonen, terrengformene, gangvegene og møbleringen må gi en god ramme omkring det personlige uttrykket for hvert enkelt gravsted. Det må være en grunnstamme av beplantning som kan tåle dette. Tydelig, men diskret, frodig uten å være prangende. Et godt utgangspunkt er naturen. Den er nøytral og åpen for alle.
Naturen har ingen stilart, den er ikke påtrengende, den gir ro og fred. Og den trenger minimalt med vedlikehold, naturen skjøtter seg selv. En gravplasstomt med eksisterende vegetasjon er derfor gull verd. Klarer man å ta vare på mye av den opprinnelige naturen vil gravplassen fremstå som frodig og etablert helt fra begynnelsen av.
