Fagpressenytt

Svingdørene inn til Yaras hovedkontor på Skøyen på Oslos beste vestkant sluser stadig inn nye dresskledde menn med dokumentmappe under armen. Høye hæler møter det hvite steingulvet i resepsjonsområdet. Faste håndtrykk og engelske høflighetsfraser med og uten norsk aksent utveksles. Det er lite som minner om landbruk, grønne enger og gjødsel, men plutselig står Anders Rognlien der. Han har ikke akkurat fjøsdress, men med svart dongeribukse skiller han seg likevel litt ut fra mengden.

- Dresskoden er ikke så streng for oss som er mye ute blant bønder, sier Anders Rognlien.

Han er en av tre agronomer i den norske delen av Yara og føler nesten at han burde ha stått på rødlista over utryddingstrua arter.

- Det utdannes altfor få mennesker innenfor plantekultur. Dessuten har det vært så mye fokus på miljø og bærekraft de siste åra, at agronomer som hovedsakelig har produksjonsfokus, knapt er å oppdrive.

JURYMEDLEM

Er det et seminar, en markdag eller et åpent fjøs hvor høyere avlinger står på dagsorden, kan du vedde på at Anders Rognlien er der. Han sitter også i juryen i Avlingskampen, konkurransen hvor norske grasprodusenter konkurrerer om å få høyest mulig fôrverdi ut av enga si. Engasjementet for økt intensivering skyldes ikke først og fremst at økt salg av gjødsel, bladana­lyser, rådgiving og andre innsatsfaktorer, vil gi mer penger i kassa for arbeidsgiveren Yara, men vel så mye et brennende engasjement for norsk landbruk.

- Høye avlinger er en forutsetning for at norsk landbruk skal lykkes i framtida, mener agronomen.

Han refererer til en global undersøkelse Yara gjennomførte for å identifisere hvilke plantekulturer som hadde størst uforløst potensial.

- Kaffe, bananer og gras var blant kulturene hvor gjennomsnittlig avlingsnivå avviker mest fra de resultatene vi oppnår i forsøksfelt. Vi har rett og slett et kjempepotensial. Det virker som mange tenker at grasavlingene er gitt, men ved hjelp av god agronomi kan grasavlingene påvirkes i like stor grad som eksempelvis kornavlingene, sier agronomen.

Tall fra Tine viser at gjennomsnittlige norske grasavlinger ligger rundt 400 fôrenheter pe