Norsk Skogbruk
29.08.2018
Siden 2012 har skogeierne måttet søke om å plante sitka og lutz i Vesterålen. Rådgiver skogbruk Jostein Holmeng opplever at søknadsprosessen treneres. I tillegg kan han fortelle om flere tilfeller av hærverk på nyplanta felt. - Vi har jo noen svært engasjerte aktivister i området. Samlet gjør dette at mange skogeiere kapitulerer og planter vanlig gran i stedet, forteller han.
Områdene Holmeng og kollega skogbrukssjef Gjermund Pettersen har ansvaret for ble prioritert da skogreisingen var på sitt mest intense på 50-60-tallet. Salt fra havet gjorde andre treslag uaktuelle. - Skogreising på ny mark har pågått jevnt, men med mindre trykk, frem til rundt årtusenskiftet. Siden da har ulike politiske tiltak og lokal motstand gjort planting på nye områder vanskeligere. Og siden 2012 har det nesten vært umulig, kan han fortelle.
«PRINSIPPSAK FOR URBANE NATURVERNERE»?
Søknadene om planting av Lutz blir systematisk anket og går sjelden gjennom. Et eksempel er skogeier Gunnar Ellingsen i Lødingen som søkte om å plante 10.000 lutz i 2016. Tillatelse ble gitt fra Fylkesmannen, men denne ble anket av miljøorganisasjonene Sabima, WWF og Naturvernforbundet. I brev til Fylkesmannen samme sommer ber Ellingsen om at klagen ikke tas til følge og begrunner blant annet med at kartlegging som støtter opp om anken mangler. Han påpeker at en kartlegging ble gjort i 2006 i forkant av en konsesjonssøknad for kraftutbygging, som konkluderte med at området ikke inneholdt noen verdifulle naturtyper. Han argumenterer også med at «tilplanting av lutzgran både gir tilslag og avkastning som kan være med på å oppretthold aktivitet i primærnæringen i kommende tider». Og han skriver det mange skogeiere i området føler: «Jeg føler at dette er blitt en prinsippsak for urbane naturvernere som overhodet ikke ønsker noen form for inngrep i utmark, verken avv
Gå til mediet«PRINSIPPSAK FOR URBANE NATURVERNERE»?
Søknadene om planting av Lutz blir systematisk anket og går sjelden gjennom. Et eksempel er skogeier Gunnar Ellingsen i Lødingen som søkte om å plante 10.000 lutz i 2016. Tillatelse ble gitt fra Fylkesmannen, men denne ble anket av miljøorganisasjonene Sabima, WWF og Naturvernforbundet. I brev til Fylkesmannen samme sommer ber Ellingsen om at klagen ikke tas til følge og begrunner blant annet med at kartlegging som støtter opp om anken mangler. Han påpeker at en kartlegging ble gjort i 2006 i forkant av en konsesjonssøknad for kraftutbygging, som konkluderte med at området ikke inneholdt noen verdifulle naturtyper. Han argumenterer også med at «tilplanting av lutzgran både gir tilslag og avkastning som kan være med på å oppretthold aktivitet i primærnæringen i kommende tider». Og han skriver det mange skogeiere i området føler: «Jeg føler at dette er blitt en prinsippsak for urbane naturvernere som overhodet ikke ønsker noen form for inngrep i utmark, verken avv
