Det mener artikkelforfatterne som har regnet på hva forlenget omløpstid på en gårdsskog kan bety for karbonopptak og verdiøkning for skogeier.
I artikkelen om karbonfangst i skog i Norsk Skogbruk nr 1-2023 uttrykker skogeier Sigurd Ole Ruud at «Det er liten tvil om at kostnaden ved å øke bindingen gjennom fornuftige aktiviteter i verdikjeden skog - marked er lav i forhold til alle andre tiltak». Denne problemstillinga ønsker vi å belyse for en gårdsskog med et økonomisk drivbart skogsareal på 3609 daa, der vi sammenligner resultatet av to avvirkingsstrategier. I det første alternativet bestemmes hogsttidspunktet etter krav til viserprosent 3 % og i det andre etter biologisk hogstmodenhet pluss 20 %.
ØKONOMISK DRIVBAR SKOG PÅ GÅRDEN ØY
Skogen ble utsett for dimensjonshogst fram til 1930, og deretter plukkhogst, stripehogst og småflateforynging fram til 1960 da flatehogst og forynging med planting ble innført. Før den tid var all forynging naturlig. I perioden 1964 til 2020 har det i gjennomsnitt vært avvirka 760 kbm per år. Det er laga fire driftsplaner, den siste i 2020, som er grunnmaterialet i denne analysen, tabell 1. Storparten av hogstklasse 5 er på svakere boniteter. Det stående volumet er 18808 kbm hvorav 53 % finnes i hogstklasse 5. Driftsplanen i 2020 kom fram til ei produksjonsevne til skogen på 1180 kbm/år og et ballansekvantum de første 20 åra på 620 kbm/år.
AVVIRKNINGSSTRATEGI - VALG AV HOGSTMODENHETSALDER
Eieren er opptatt av «det grønne skiftet» samtidig som han ønsker å drive eiendommen for å oppnå tilfredsstillende fortjeneste. Vi har derfor regnet på to alternative omløpstider: å hogge ved økonomisk hogstmodenhetsalder (med viserprosent 3 % i hht Skoghåndboka) (alt 1.) - eller å hogge 20 % senere enn biologisk hogstmodenhetsalder (alt 2.)
Vi ser av den
