Byggfakta
12.03.2019
Å redusere og fordrøye avrenning fra tak er en av de viktigste funksjonene til grønne tak. Nedbør holdes tilbake i vekstmassene, filtmatter og dreneringssystemet og brukes av vegetasjonen i deres evapotranspirasjon. Dette forbruket reduserer vanninnholdet i vekstmassene slik at disse kan lagre mer vann ved neste nedbørshendelse.
Effekten av disse prosessene er at noe vann holdes tilbake på taket og aldri når nedløpet (retensjon), mens avrenningen på det resterende forsinkes i forhold til avrenning fra et svart tak (detensjon). I hovedsak består denne detensjonen av tiden det tar å fylle vannlageret i vekstmassene og i de tekniske løsninger. En får altså både en reduksjon og en forsinkelse i flomtopp. Disse egenskapene er spesielt nyttig der avløpet er basert på fellessystem og det er ønskelig å redusere mengdene overvann som tilføres systemet.
EN DEL USIKKERHET
Effekten vil avhengige av hvor mye vann som kan holdes tilbake i vekstmassene og hvor mye vann vegetasjonen bruker i perioden før neste nedbørshendelse. Det har vært en del usikkerhet rundt effekten av grønne tak på overvannshåndtering under nordiske forhold, da det kommer mye nedbør i perioder der vegetasjonen bruker lite vann og den utstrakte bruken av tynne sedummatter, som i utgangspunktet holder lite vann. Typiske ekstensive sedumtak med vegetasjonsmatte, filtduk og eventuelt dreneringslag har en oppbygning på 5-15 cm og utgjør mesteparten av de urbane grønne takarealene i Norge i dag. Det foreligger estimater på retensjon og detensjon for sedumtak fra en rekke internasjonale og noen få norske studier. Det er store variasjoner i de rapporterte dataene. Mye av variasjonen skyldes direkte effekter av forskjeller i nedbørsmønster og klimaets påvirkning på fordamping og vegetasjonen sitt vannforbruk, men også utforming og oppbygning av forsøkstakene vil påvirke resultatene. Forsøk har vist
Gå til medietEN DEL USIKKERHET
Effekten vil avhengige av hvor mye vann som kan holdes tilbake i vekstmassene og hvor mye vann vegetasjonen bruker i perioden før neste nedbørshendelse. Det har vært en del usikkerhet rundt effekten av grønne tak på overvannshåndtering under nordiske forhold, da det kommer mye nedbør i perioder der vegetasjonen bruker lite vann og den utstrakte bruken av tynne sedummatter, som i utgangspunktet holder lite vann. Typiske ekstensive sedumtak med vegetasjonsmatte, filtduk og eventuelt dreneringslag har en oppbygning på 5-15 cm og utgjør mesteparten av de urbane grønne takarealene i Norge i dag. Det foreligger estimater på retensjon og detensjon for sedumtak fra en rekke internasjonale og noen få norske studier. Det er store variasjoner i de rapporterte dataene. Mye av variasjonen skyldes direkte effekter av forskjeller i nedbørsmønster og klimaets påvirkning på fordamping og vegetasjonen sitt vannforbruk, men også utforming og oppbygning av forsøkstakene vil påvirke resultatene. Forsøk har vist


































































































