AddToAny

Grønn risikopremie i det norske obligasjonsmarkedetR

Grønne obligasjoner har blitt en hyppig benyttet finansieringskilde og en stadig viktigere andel av fremmedkapitalmarkedet. Det er en utbredt oppfatning at grønne obligasjoner gir tilgang på billigere finansiering. I denne gjennomgangen undersøkes det om obligasjonsutstedere kan ha forventninger om eventuelle priseffekter av å utstede grønne obligasjoner i det norske førstehåndsmarkedet.
... Undersøkelsen finner at utstedelse av grønne obligasjoner kan ha medført at låntakere har oppnådd bedre rentebetingelser. Effekt på prising fremstår også å være noe større ved første gangs utstedelse av grønne obligasjoner. I tillegg har grønne obligasjonslån i gjennomsnitt noe lengre løpetid. Derimot er sammenhengen svak. Det norske obligasjonsmarkedet er av begrenset størrelse og likviditet. Det gir måleutfordringer og kan også prege funnene. Innledning
Inntrykket hos mange markedspraktikere er at utstedelser av obligasjoner under grønne rammeverk har en positiv effekt på prising, det vil si rentebetingelsene for låntaker, men at det er for usikkert, og at det eksisterer for lite evidens til å underbygge påstanden. I en tidlig fase av utviklingen av det grønne obligasjonsmarkedet i Norge har opplevelsen av billigere finansiering vært et viktig insentiv, sett fra et låntakerperspektiv, til å utstede grønne obligasjoner. I denne tidlige fasen var også markedet i stor grad drevet frem av obligasjonstilretteleggere og -utstedere. Enkelte studier viser også funn av en viss priseffekt (Zerbib, 2017; Hachenberg & Schiereck, 2018). Andre studier finner ingen prisingsforskjell mellom grønne og sammenlignbare ordinære obligasjoner (Morgan Stanley, 2017).
Flere av arbeidene har studert bredere internasjonale kredittmarkeder. Denne gjennomgangen ser på forholdet mellom prising av obligasjonsemisjoner og grønne obligasjoner i det lokale norske obligasjonsmarked. Det norske obligasjonsmarkedet, definert som definert som alle utestående obligasjoner utstedt i norske kroner, inkludert norske og internasjonale låntakere, utgjør totalt i underkant av 3 000 milliarder NOK . Nesten en tredel av markedet består av obligasjoner utstedt av offentlige låntakere, som stat og kommune. Bortimot halvparten av utstedelsene tilhører bank- og finanssektoren. De resterende drøye 500 milliardene NOK er selskapsobligasjoner fordelt på flere ulike sektorer og ulik kredittkvalitet. De største sektorene er eiendom på godt over 170 milliarder NOK og kraft på i overkant av 100 milliarder NOK. Utestående grønne obligasjoner er på omtrent 120 milliarder NOK (Stamdata, u.å.).
I forbindelse med utstedelse av grønne obligasjoner etablerer låntaker rammeverk for grønn finansiering. Disse gir en nærmere beskrivelse av hvordan midler fra utstedelser av grønne obligasjoner skal anvendes til bestemte bærekraftige aktiviteter. De første grønne rammeverkene fra norske utstedere ble utarbeidet i starten av forrige tiår, hvorpå de første NOK-obligasjonene ble utstedt i 2014. Det tok likevel flere år før grønne obligasjonsutstedelser gikk fra å være enkeltstående hendelser til å bli et marked. Majoriteten av grønne utstedelser har kommet i løpet av de siste par årene. Ved utgangen av tredje kvartal 2021 er det utestående om lag 160 individuelle grønne obligasjoner fra 55 ulike utstedere i det norske obligasjonsmarkedet. Omkring 90 milliarder NOK av obligasjonene er utstedt siden starten av 2020. Som i obligasjonsmarked
Gå til mediet

Flere saker fra Magma

Magma 28.02.2024
Det er det store spørsmålet etter rapporten fra Klimautvalget 2050. Utvalget anbefaler full stans i leting etter olje og gass i nye områder. Men det blir ikke dagens regjering som vedtar en solnedgangsmelding for norsk petroleumssektor.
Magma 28.02.2024
Vinylplatene har for lengst gjenvunnet hylleplass i stua hos musikkelskerne. Nå er også CD-platene på vei tilbake inn i varmen, takket være Christer Falck og hans folkefinansiering.
Magma 28.02.2024
Digitaliseringen i offentlig sektor fører ofte med seg store IT-systemer som utvikles og driftes av mange team, ofte ved å benytte smidige utviklingsmetoder. I slike storskala settinger er god koordinering avgjørende på grunn av avhengigheter mellom teamene som kan senke farten og kvaliteten på leveransene.
Magma 28.02.2024
I dag gjennomføres stadig mer av IT-utviklingen i offentlig sektor ved hjelp av smidige (agile) metoder.
Magma 28.02.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt