AddToAny

Grønn risikopremie i det norske obligasjonsmarkedetR

Grønne obligasjoner har blitt en hyppig benyttet finansieringskilde og en stadig viktigere andel av fremmedkapitalmarkedet. Det er en utbredt oppfatning at grønne obligasjoner gir tilgang på billigere finansiering. I denne gjennomgangen undersøkes det om obligasjonsutstedere kan ha forventninger om eventuelle priseffekter av å utstede grønne obligasjoner i det norske førstehåndsmarkedet.
... Undersøkelsen finner at utstedelse av grønne obligasjoner kan ha medført at låntakere har oppnådd bedre rentebetingelser. Effekt på prising fremstår også å være noe større ved første gangs utstedelse av grønne obligasjoner. I tillegg har grønne obligasjonslån i gjennomsnitt noe lengre løpetid. Derimot er sammenhengen svak. Det norske obligasjonsmarkedet er av begrenset størrelse og likviditet. Det gir måleutfordringer og kan også prege funnene. Innledning
Inntrykket hos mange markedspraktikere er at utstedelser av obligasjoner under grønne rammeverk har en positiv effekt på prising, det vil si rentebetingelsene for låntaker, men at det er for usikkert, og at det eksisterer for lite evidens til å underbygge påstanden. I en tidlig fase av utviklingen av det grønne obligasjonsmarkedet i Norge har opplevelsen av billigere finansiering vært et viktig insentiv, sett fra et låntakerperspektiv, til å utstede grønne obligasjoner. I denne tidlige fasen var også markedet i stor grad drevet frem av obligasjonstilretteleggere og -utstedere. Enkelte studier viser også funn av en viss priseffekt (Zerbib, 2017; Hachenberg & Schiereck, 2018). Andre studier finner ingen prisingsforskjell mellom grønne og sammenlignbare ordinære obligasjoner (Morgan Stanley, 2017).
Flere av arbeidene har studert bredere internasjonale kredittmarkeder. Denne gjennomgangen ser på forholdet mellom prising av obligasjonsemisjoner og grønne obligasjoner i det lokale norske obligasjonsmarked. Det norske obligasjonsmarkedet, definert som definert som alle utestående obligasjoner utstedt i norske kroner, inkludert norske og internasjonale låntakere, utgjør totalt i underkant av 3 000 milliarder NOK . Nesten en tredel av markedet består av obligasjoner utstedt av offentlige låntakere, som stat og kommune. Bortimot halvparten av utstedelsene tilhører bank- og finanssektoren. De resterende drøye 500 milliardene NOK er selskapsobligasjoner fordelt på flere ulike sektorer og ulik kredittkvalitet. De største sektorene er eiendom på godt over 170 milliarder NOK og kraft på i overkant av 100 milliarder NOK. Utestående grønne obligasjoner er på omtrent 120 milliarder NOK (Stamdata, u.å.).
I forbindelse med utstedelse av grønne obligasjoner etablerer låntaker rammeverk for grønn finansiering. Disse gir en nærmere beskrivelse av hvordan midler fra utstedelser av grønne obligasjoner skal anvendes til bestemte bærekraftige aktiviteter. De første grønne rammeverkene fra norske utstedere ble utarbeidet i starten av forrige tiår, hvorpå de første NOK-obligasjonene ble utstedt i 2014. Det tok likevel flere år før grønne obligasjonsutstedelser gikk fra å være enkeltstående hendelser til å bli et marked. Majoriteten av grønne utstedelser har kommet i løpet av de siste par årene. Ved utgangen av tredje kvartal 2021 er det utestående om lag 160 individuelle grønne obligasjoner fra 55 ulike utstedere i det norske obligasjonsmarkedet. Omkring 90 milliarder NOK av obligasjonene er utstedt siden starten av 2020. Som i obligasjonsmarked
Gå til mediet

Flere saker fra Magma

«Vi har jo tenkt på scenarioer, men ingen kunne forberedt oss på at alt bare skulle stoppe over natten.» Slik beskrev en leder i et reiselivsselskap situasjonen de stod i våren 2020.
Magma 08.06.2022
Nesten 50 prosent av ledere rapporterer selv at de er ensomme i rollen. Men du trenger ikke å bli en av dem, sier Einar Wergeland-Jenssen.
Magma 08.06.2022
Pandemien og usikre tider skaper endringer i det norske arbeidslivet. Hvordan blir man en attraktiv arbeidstaker eller arbeidsplass i 2022?
Magma 08.06.2022
Når i en ansettelsesprosess passer det å ta opp lønn for arbeidsgiver?
Magma 08.06.2022
Magma 08.06.2022

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batliv bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt musikkultur natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt