AddToAny

Gode SVK-rutiner reduserer faren for infeksjoner

Sentralvenøse katetre krever omstendelig stell. Prosedyrene rundt håndtering må bli lettere å følge i praksis.
Hovedbudskap

Kateterrelaterte infeksjoner knyttet til sentralvenøst kateter (SVK) er et kjent risikoområde. Forebygging av infeksjoner er et satsingsområde i pasientsikkerhetsarbeidet «I trygge hender 24/7» og i den nasjonale veilederen for forebygging av infeksjoner ved bruk av intravaskulære katetre. Litteraturen viser at infeksjoner som spres via innsiden av katetret, ofte ses 30-45 dager etter at SVK er lagt inn, og at infeksjonen kan relateres til helsepersonellets håndtering. Stell og håndtering av SVK i tiden etter innleggelse bør vies mer oppmerksomhet. Det kan redusere omfanget av sent innsettende kateterrelaterte infeksjoner.

Et sentralvenøst kateter (SVK) er en intravaskulær tilgang som oftest opereres inn i halsregionen til kritisk syke pasienter. SVK brukes hos pasienter som trenger flere typer infusjonsbehandlinger samtidig, over en lengre periode, eller hos pasienter med vanskelig venetilgang.

SVK krever omstendelig stell og håndtering samt regelmessig bytte av forlengelsesutstyr, som for eksempel treveiskraner (1). Dårlig håndtert SVK kan føre til livsfarlige kateterrelaterte infeksjoner (2).

Denne artikkelen presenterer funn fra en spørreundersøkelse utført blant sykepleiere ved Ålesund sjukehus. Vi kartla mulige utfordringer med aseptisk stell og håndtering av SVK. Spørreundersøkelsen var ledd i et forbedringsprosjekt knyttet til lokal SVK-praksis og fant at spesielt aseptisk skifte av treveiskraner på SVK kan være utfordrende.

Kateterrelaterte infeksjoner oppstår i forbindelse med perifere eller sentrale venekatetre.

Først i artikkelen omtaler vi kateterrelaterte infeksjoner, særlig betydningen av sent innsettende infeksjoner og sykepleieres forebyggende rolle. Deretter presenterer vi funnene fra spørreundersøkelsen, og avslutningsvis diskuterer vi resultatene i lys av relevante tiltak for å sikre beste praksis.

Kateterrelaterte infeksjoner oppstår i forbindelse med perifere eller sentrale venekatetre. Infeksjoner i sentrale venekatetre utgjør størsteparten (1, 3), og denne artikkelen retter seg derfor mot håndtering av SVK.

Dette er de vanligste infeksjonsrutene

De vanligste infeksjonsrutene ved bruk av SVK er: 1) via innstikksstedet og langs utsiden av kateteret, med påfølgende kolonisering av kateterspiss, 2) direkte kontaminering av SVK og dens koplingspunkter med spredning av biofilm på løpets innside, 3) kontaminering via blodbanen fra et annet infeksjonsfokus og 4) kontaminering av en påkoplet infusjon (1).

I klinisk praksis dominerer de to første infeksjonsrutene. Innstikkssted og spredning langs utsiden av kateter dominerer tidlig, oppgitt som 40-45 dager (4, 5) etter innleggelse av kateter, og er oftere relatert til innleggelse av kateter og pasientens hudflora.

Infeksjoner som spres via innsiden av kateteret, øker med tiden.

Infeksjoner som spres via innsiden av kateteret, øker med t

Les mer

Flere saker fra Sykepleien

Andrzej Gorecki er sykmeldt, men får ikke sykepenger. Han forstår ikke hvorfor.
Sykepleien 20.02.2024
Kanskje er det alderen, men jeg klarer bare ikke å mønstre den store begeistringen for den siste kunstig intelligens-bølgen.
Sykepleien 06.12.2023
Det finnes ikke en stor reserve av sykepleiere, viser denne studien. De aller fleste har relevante stillinger, selv om de ikke arbeider med direkte pasientkontakt.
Sykepleien 13.10.2023
DU VET KANSKJE at du har pensjonen din i KLP og at du har «offentlig tjenestepensjon», men vet du hva dette egentlig betyr for deg?
Sykepleien 13.10.2023
Sykepleie er som jazz. Hva kjennetegner jazz? Improvisasjon.
Sykepleien 28.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt