forskningskonsulent
Marit Fosse
vitenskapelig assistent En artikkel fra Universitetet i Oslo
I Haag er det i dag over 110 internasjonale ikke-statlige organisasjoner (NGO-er) som alle arbeider for det de mener vil skape en bedre verden.
En av mange måtene de jobber for global rettferdighet på, er å påvirke institusjoner som Den internasjonale straffedomstolen (ICC).
Men hvorfor har straff blitt den internasjonale menneskerettighets-agendaens foretrukne løsning i etterkant av krig og grove brudd på menneskerettighetene? Hvem er det som jobber med dette og hva vet de som jobber i Haag om forholdene i landene som er involvert i saker ICC behandler?
- Problemet er at forestillinger av hva som er rettferdighet og menneskerettigheter, har sin geografiske og materielle plassering i vesten, påpeker forsker Kjersti Lohne.
- Vi må stille spørsmål om hvem som er i posisjon til å representere global rettferdighet?
Rettferdighetsarbeid på avstand
Doktorgraden til Lohne bygger på feltarbeid og intervjuer med sentrale aktører i internasjonal strafferett i blant annet Haag, Belgia, England, Uganda og Rwanda. Gjennom å se nærmere på menneskerettighetsorganisasjoners rolle prøver Lohne å forstå hvilke verdier og maktforhold som ligger til grunn for det hu
