Fagbladet
12.12.2022
«Kom deg ut og gå på tur» var beskjeden Anngunn Flatebø Dårflot (48) fikk da hun ble skrevet ut fra psykiatrisk institusjon. Men det hjalp ikke hjelpepleieren noe særlig å gå alene ute med de vanskelige tankene sine. Så begynte hun å ta bilder.
Tåka ligger fortsatt som et grått teppe langs Drammenselva, men på stien fra Solbergelva og oppover mot Nerdammen og Damslett-hytta tynnes den ut og himmelen over oss får et stadig sterkere skjær av blått.
Pusten går mens terrenget stiger. Av og til stopper vi - ikke for å hvile, men fordi Anngunn må ned på knærne eller magen når hun ser et spennende motiv.
- I dag vil jeg jobbe med nærbilder, forteller hun.
Anngunn Flatebø Dårflot har et brennende engasjement for fotografering. Hennes egen historie gjør at hun også har det samme engasjementet for psykisk helse, og spesielt hvordan en interesse og lidenskap kan bidra til å snu en livssituasjon fra noe mørkt og depressivt til å bli et lysere og meningsfullt liv.
FIKK IKKE PUSTE
Vi skrur klokka 15 år tilbake. Anngunn jobber på en demensavdeling i Nedre Eiker kommune. Hjelpepleieren har kjent på fødselsdepresjon og angst, men denne dagen stopper alt opp for henne.
- Jeg kom inn på vaktrommet og kjente at jeg ikke fikk puste. Jeg segnet sammen på gulvet og begynte å gråte. Dagen endte med at jeg måtte ta meg hjem for jeg var ikke i stand til å jobbe, forteller hun.
Legen var direkte og ærlig og sa hun trodde at Anngunn hadde en bipolar lidelse.
- Den umiddelbare reaksjonen min var «Nei! Det går jo ikke, for det er jo kjempealvorlig».
DEN DÅRLIGE
Gå til medietPusten går mens terrenget stiger. Av og til stopper vi - ikke for å hvile, men fordi Anngunn må ned på knærne eller magen når hun ser et spennende motiv.
- I dag vil jeg jobbe med nærbilder, forteller hun.
Anngunn Flatebø Dårflot har et brennende engasjement for fotografering. Hennes egen historie gjør at hun også har det samme engasjementet for psykisk helse, og spesielt hvordan en interesse og lidenskap kan bidra til å snu en livssituasjon fra noe mørkt og depressivt til å bli et lysere og meningsfullt liv.
FIKK IKKE PUSTE
Vi skrur klokka 15 år tilbake. Anngunn jobber på en demensavdeling i Nedre Eiker kommune. Hjelpepleieren har kjent på fødselsdepresjon og angst, men denne dagen stopper alt opp for henne.
- Jeg kom inn på vaktrommet og kjente at jeg ikke fikk puste. Jeg segnet sammen på gulvet og begynte å gråte. Dagen endte med at jeg måtte ta meg hjem for jeg var ikke i stand til å jobbe, forteller hun.
Legen var direkte og ærlig og sa hun trodde at Anngunn hadde en bipolar lidelse.
- Den umiddelbare reaksjonen min var «Nei! Det går jo ikke, for det er jo kjempealvorlig».
DEN DÅRLIGE
