Sykepleien
05.10.2016
I arbeidet med antibiotikaresistente bakterier er det ikke nok å bare fokusere på feilbruk og utvikling av nye preparater.
Fall kan være skadelig og farlig, forteller litteraturen.
Det understøttes av egen erfaring. Et ankelbrudd, forstuing av det andre beinet og hard medfart for halebeinet snudde opp ned på hverdagen for en av oss i sommer. Dette handler ikke om utfordringene fallet medførte. Det handler om å ha vært pasient på akuttenheten og kirurgisk sengepost på et sykehus og senere i hjemmesykepleie. Som pasient var det avgjørende å oppleve effektiv smertelindring i tillegg til grundig og empatisk kommunikasjon. Verre stilt var det med håndhygienen. Den bekymringen er verd noen refleksjoner.
FARE PÅ FERDE
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer resistensutvikling mot antibiotika som en global trussel (1). Her hjemme har media nylig vært opptatt av MRSA-smitte på nyfødt intensiv på Universitetssykehuset Nord-Norge (2). Vi er enige med Gahr Støre, Micaelsen og Huitfeldt: Nå er det fare på ferde, og vi trenger årvåkenhet fra fagmiljøene (3). Men, for at Norge skal kunne ta en ledende rolle i arbeidet med antibiotikaresistente bakterier, holder det vel ikke å fokusere på feilbruk og utvikling av nye preparater? For å beskytte svake pasientgrupper mot alvorlige infeksjoner trengs et virksomt smittevern med høy kvalitet. Korrekt håndhygiene kan hindre alvorlig smitte og øke pasientenes sikkerhet. Det stiller krav til helseprofesjonene; vi må kunne og omsette i handling!
HYGIENISKE MANGELLAPPER
Å være pasient i en akutt situasjon betyr at man har liten kontroll over det som skjer. Tvil til side; på tross av travel kontekst var erfaringen at behov ble sett, satt ord
Gå til medietDet understøttes av egen erfaring. Et ankelbrudd, forstuing av det andre beinet og hard medfart for halebeinet snudde opp ned på hverdagen for en av oss i sommer. Dette handler ikke om utfordringene fallet medførte. Det handler om å ha vært pasient på akuttenheten og kirurgisk sengepost på et sykehus og senere i hjemmesykepleie. Som pasient var det avgjørende å oppleve effektiv smertelindring i tillegg til grundig og empatisk kommunikasjon. Verre stilt var det med håndhygienen. Den bekymringen er verd noen refleksjoner.
FARE PÅ FERDE
Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer resistensutvikling mot antibiotika som en global trussel (1). Her hjemme har media nylig vært opptatt av MRSA-smitte på nyfødt intensiv på Universitetssykehuset Nord-Norge (2). Vi er enige med Gahr Støre, Micaelsen og Huitfeldt: Nå er det fare på ferde, og vi trenger årvåkenhet fra fagmiljøene (3). Men, for at Norge skal kunne ta en ledende rolle i arbeidet med antibiotikaresistente bakterier, holder det vel ikke å fokusere på feilbruk og utvikling av nye preparater? For å beskytte svake pasientgrupper mot alvorlige infeksjoner trengs et virksomt smittevern med høy kvalitet. Korrekt håndhygiene kan hindre alvorlig smitte og øke pasientenes sikkerhet. Det stiller krav til helseprofesjonene; vi må kunne og omsette i handling!
HYGIENISKE MANGELLAPPER
Å være pasient i en akutt situasjon betyr at man har liten kontroll over det som skjer. Tvil til side; på tross av travel kontekst var erfaringen at behov ble sett, satt ord
