Nettverk
21.06.2016
Gjenreisingen av Finnmark etter krigen skjedde mange ganger med livet som innsats. Nå har historien om slitet og utbyggingen av strømnettet fått sitt eget museum utenfor Honningsvåg.
1944, et dramatisk år for folk i Nord-Troms og Finnmark. Andre verdenskrig er i sin avgjørende fase. På den beryktede Litsafronten på Kolahalvøya drives nazitroppene tilbake. Hitler innser at tilbakemarsjen er uunngåelig. 28. oktober 1944 sender han ut det berømte Führerbefehl, Finnmark må tvangsevakueres. Landsdelen står foran det verste kapitlet i Norge under krigen. Bygder og byer blir brent og bombet, alle skal vekk, infrastruktur og bebyggelser ødelegges. I november var brannbrigadene i gang i Finnmark, og på Magerøya ble alt ødelagt før jul.
Odd Holmgren (f. 1931) vokste opp i krigens drama. Men det var nå han fikk interesse for elektrofaget. Straks krigen var over, dro familien tilbake til Magerøya. Gjenreisninga kom raskt i gang selv om folk hadde små ressurser å hjelpe seg med. Viljen til gjenreisning var overveldende. Han sier:
- Det var lett å forstå at slikt som vann, elektrisitet og maskiner måtte skaffes til veie for å få samfunnet i gang.
MUSEUM OG MINNER. Det er Holmgren som har vært drivkraft i å få realisert et eget Elektro-Teknisk museum for Repvåg kraftlag. I 1996 startet museumsarbeidet så smått da Tirpitz-anlegget, innkjøpt etter slagskipet som ble bombet 11. oktober 1944, fikk eget hus tre kilometer fra Honningsvåg, kommunesenteret i Nordkapp. Tirpitz-aggregatet ble i 1946 kjøpt inn fra Høvding Skipshugging for 125.000 kroner. Dieselaggragatet var ett av ti slike fra slagskipet med en 500 kW-generator. Straks det kom på plass, lærte befolkninga betydningen av elektrisitet.
Etter hvert som folk strømmet tilbake, fiskeindustrien kom i gang og bygginga av boliger, institusjoner, kaier og anlegg skjøt fart, ble det behov for stabil og sikker strømforsyning.
Holmgren ble konfirmert i 1947. Så var det bare å gå ut i arbeid. Han ville bli elektriker, men noen utdannelse innen faget var det vanskelig å skaffe seg. Han tjente en del penger, bestilte brevkurs i elektrisitetslære og faglitteratur om elektroteknikk. Han fikk adgang til teknisk fagskole, og ga seg ikke før han kunne fullføre utdannelsen ved Tekniska Institutet i Stockholm.
- Dette var naturligvis en stor begivenhet for meg, og veien hjem var klar. Jeg hadde jo alt gjennom arbeid på fiskebruket i Nordvågen forstått at skulle gjenreisninga bli vellykket, måtte vi sikre landsdelen stabil strømtilførsel, sier Holmgren.
I 1950 ble han tilsatt som montør ved Honningsvåg Elektrisitetsverk, og i 1951 fikk han stilling som overmontør ved det nyopprettede Repvåg Kraftlag.
- Hva har vært motivet for å legge så mye energi inn i museumsarbeidet?
- Etter å ha levd med historien om elektrisitetsforsyninga i Finnmark og spesielt Repvåg Kraftlag, tror jeg det kan ha stor verdi at vi har ku
Les opprinnelig artikkelOdd Holmgren (f. 1931) vokste opp i krigens drama. Men det var nå han fikk interesse for elektrofaget. Straks krigen var over, dro familien tilbake til Magerøya. Gjenreisninga kom raskt i gang selv om folk hadde små ressurser å hjelpe seg med. Viljen til gjenreisning var overveldende. Han sier:
- Det var lett å forstå at slikt som vann, elektrisitet og maskiner måtte skaffes til veie for å få samfunnet i gang.
MUSEUM OG MINNER. Det er Holmgren som har vært drivkraft i å få realisert et eget Elektro-Teknisk museum for Repvåg kraftlag. I 1996 startet museumsarbeidet så smått da Tirpitz-anlegget, innkjøpt etter slagskipet som ble bombet 11. oktober 1944, fikk eget hus tre kilometer fra Honningsvåg, kommunesenteret i Nordkapp. Tirpitz-aggregatet ble i 1946 kjøpt inn fra Høvding Skipshugging for 125.000 kroner. Dieselaggragatet var ett av ti slike fra slagskipet med en 500 kW-generator. Straks det kom på plass, lærte befolkninga betydningen av elektrisitet.
Etter hvert som folk strømmet tilbake, fiskeindustrien kom i gang og bygginga av boliger, institusjoner, kaier og anlegg skjøt fart, ble det behov for stabil og sikker strømforsyning.
Holmgren ble konfirmert i 1947. Så var det bare å gå ut i arbeid. Han ville bli elektriker, men noen utdannelse innen faget var det vanskelig å skaffe seg. Han tjente en del penger, bestilte brevkurs i elektrisitetslære og faglitteratur om elektroteknikk. Han fikk adgang til teknisk fagskole, og ga seg ikke før han kunne fullføre utdannelsen ved Tekniska Institutet i Stockholm.
- Dette var naturligvis en stor begivenhet for meg, og veien hjem var klar. Jeg hadde jo alt gjennom arbeid på fiskebruket i Nordvågen forstått at skulle gjenreisninga bli vellykket, måtte vi sikre landsdelen stabil strømtilførsel, sier Holmgren.
I 1950 ble han tilsatt som montør ved Honningsvåg Elektrisitetsverk, og i 1951 fikk han stilling som overmontør ved det nyopprettede Repvåg Kraftlag.
- Hva har vært motivet for å legge så mye energi inn i museumsarbeidet?
- Etter å ha levd med historien om elektrisitetsforsyninga i Finnmark og spesielt Repvåg Kraftlag, tror jeg det kan ha stor verdi at vi har ku