Arkitektnytt
25.05.2018
Even Reinsfelt Krogh i Bar bakke landskapsarkitekter arbeider for at grønne skiftet også skal slå gjennom der det hører naturlig hjemme: i landskapet.
- Da gamle Ringnes bryggeri ble revet, fant vi et gammelt granittbelegg der, som var meget spesielt, sier Krogh. - Entreprenøren var i ferd med å hive alt sammen. Vi fikk igjennom å bruke det i det som i dag er Ringnes Festsal. Dét var en liten seier.
Krogh leverte i 2014 masteroppgaven med den megetsigende tittelen Gjenbruk av materialer i landskapsarkitekturen, og har siden da holdt et våkent øye med hvilke muligheter, og ikke minst begrensninger, som finnes for gjenbruk. - Denne grunnkunnskapen ligger som et bakteppe for alt jeg gjør, sier han. - Så når jeg ser muligheter for gjenbruk, er det noe jeg utnytter. Jeg har gått igjennom bærekraftbegrepet ganske grundig og ser på det langs sosiale, økonomiske og miljømessige akser. Det store empiriske spørsmålet om gjenbruk innebærer et reelt bidrag til bærekraft, er svært vanskelig å måle og å gi noe entydig svar på. Det er likevel min klare oppfatning at gjenbruk har mye for seg og kan være nyttig på flere måter.
MILJØMESSIG, ØKONOMISK, SOSIALT
Krogh mener de miljømessige gevinstene ved gjenbruk framstår som åpenbare. Dette gjelder fordi man slipper å produsere nye materialer, men også fordi man slipper å deponere dem etterpå. Det å frakte vekk tunge materialer i lastebil og tog innebærer en betydelig miljøkostnad. Han mener imidlertid at denne type argumenter ikke vinner fram, med mindre krav om gjenbruk blir klart definert allerede i oppstartsfasen. Han mener det bør være landskapsarkitekters rolle å definere disse kravene.
- Prosjekter går jo over flere år, og om ikke vi er med på å definere gjenbrukstiltakene helt fra starten, er det umulig å komme etterpå å stille krav til gjenbruk, sier han. - Da har det toget gått, og alt blir jevnet med jorden. Det er det første som skjer. Det har vært praksis lenge. Og det er jo en deprimerende tanke
Gå til medietKrogh leverte i 2014 masteroppgaven med den megetsigende tittelen Gjenbruk av materialer i landskapsarkitekturen, og har siden da holdt et våkent øye med hvilke muligheter, og ikke minst begrensninger, som finnes for gjenbruk. - Denne grunnkunnskapen ligger som et bakteppe for alt jeg gjør, sier han. - Så når jeg ser muligheter for gjenbruk, er det noe jeg utnytter. Jeg har gått igjennom bærekraftbegrepet ganske grundig og ser på det langs sosiale, økonomiske og miljømessige akser. Det store empiriske spørsmålet om gjenbruk innebærer et reelt bidrag til bærekraft, er svært vanskelig å måle og å gi noe entydig svar på. Det er likevel min klare oppfatning at gjenbruk har mye for seg og kan være nyttig på flere måter.
MILJØMESSIG, ØKONOMISK, SOSIALT
Krogh mener de miljømessige gevinstene ved gjenbruk framstår som åpenbare. Dette gjelder fordi man slipper å produsere nye materialer, men også fordi man slipper å deponere dem etterpå. Det å frakte vekk tunge materialer i lastebil og tog innebærer en betydelig miljøkostnad. Han mener imidlertid at denne type argumenter ikke vinner fram, med mindre krav om gjenbruk blir klart definert allerede i oppstartsfasen. Han mener det bør være landskapsarkitekters rolle å definere disse kravene.
- Prosjekter går jo over flere år, og om ikke vi er med på å definere gjenbrukstiltakene helt fra starten, er det umulig å komme etterpå å stille krav til gjenbruk, sier han. - Da har det toget gått, og alt blir jevnet med jorden. Det er det første som skjer. Det har vært praksis lenge. Og det er jo en deprimerende tanke


































































































