Fagpressenytt

B eate Jensvoll låser seg inn i sokkelleiligheten i Måløy med en bunt flyttekasser under armen. Bak henne bader byen og Stadthavet i strålende sol. Inne er det oppbrudd. Nakne vegger, kasser og kofferter, stabler med tøy.
Beate er klar for en ny fase og et nytt liv. Men først skal hun bare nyte friheten noen måneder.
Hun er født og oppvokst i Tromsø, får sitt første barn når hun er 20. Nummer to noen år senere. Hun er eneforsørger og har pengebekymringer som fast følge. Hun jobber i kantine, på kontor og på sentralbord, men usikkerheten henger alltid over henne: Hvor lenge har hun jobb denne gangen?
- Jeg har bare grunnskole, og når vikariatene tok slutt, ble det aldri noe fast. De ville alltid ha en med mer utdanning enn det jeg kunne skilte med.

ØKONOMIEN GIKK IKKE I HOP
Flere ganger må Beate låne penger for å få det til å gå rundt, og uten fast eiendom som sikkerhet, er det dyre lån. Gjelda øker. Utsiktene til å betale tilbake blir dårligere og dårligere.
Det verste med dårlig økonomi er at det går ut over barna.
- Jeg ville at guttene mine skulle ha det som andre barn. Men økonomien gikk ikke i hop.
- Jeg spurte meg selv igjen og igjen:
Hva om jeg ikke hadde blitt mor så tidlig? Hva om jeg hadde tatt utdanning? Ville jeg hatt et annet liv da?
Sin første ferie hadde hun for fem år siden, da var de på Kreta.