Handikapnytt
04.03.2022
Jobben var å utrede hvordan brukerstyrt personlig assistanse (BPA) skal organiseres for å fungere som et likestillingsverktøy. Men det regjeringsoppnevnte utvalget klarte ikke å bli enige om hvilke råd de vil gi politikerne.
Som en hard førjulspakke fikk helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) overrakt utredningen «Selvstyrt er velstyrt - forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse» 16. desember i fjor.
Oppgaven var å finne ut hvordan BPA-ordningen skal defineres og fungere som et likestilingsverktøy og ikke en helseordning. Utvalget jobbet i mer enn to år, og like lenge har politikerne svart med å vise til utvalgets arbeid når de er blitt konfrontert med alt som i dag ikke fungerer med BPA.
Derfor har det knyttet seg store forventninger til hva de ville komme fram til.
Hard pakke - i biter
Det var utvalgsleder Marianne Skattum som presenterte pakken på 369 tettskrevne sider. Men den stramme innpakningen skjuler splittelse og sterk uenighet på viktige punkter innad i utvalget som har laget utredningen.
Innholdet i pakken hadde altså falt fra hverandre allerede før den var åpnet.
Dragkampen internt var så hard at et flertall av utvalgsmedlemmene endte med å sende et brev til helse- og omsorgsministeren der de protesterte mot måten utvalgets arbeid og deres egne synspunkter ble framstilt på i utredningen.
Utvalget klarte ikke engang å bli enige om hva de mener BPA-ordningen bør hete.
Heller ikke om den bør være kommunal eller statlig, eller om den fortsatt bør være forankret i helseog omsorgstjenesteloven eller i en egen lov.
Statlig eller kommunal?
I utredningen som ble overlevert statsråden blir det presentert som «utvalgets helhetlige forslag» at brukerstyrt personlig assistanse fortsatt skal være kommunal og forankret i helse- og omsorgstjenesteloven, som i dag, men med tydeligere regler for å sikre at den fungerer etter formålet som et likestillingsverktøy.
Men det er bare et mindretall med seks av utvalgets medlemmer - inkludert leder Marianne Skattum selv - som stilte seg bak det «helhetlige forslaget» om å la ordningen fortsette i helse- og omsorgslovgivningen.
De øvrige sju representantene - som altså er flertallet av utvalgsmedlemmene - mener tvert imot at BPA må ut av helse- og omsorgslovgivningen og helt eller delvis over til staten for å kunne fungere slik den er ment.
«Ved å videreføre ordningen i helse- og omsorgstjenesteloven tvinges mennesker til å bli pasient eller bruker», argumenterer flertallet av utvalgsmedlemmene.
De sju er alle oppnevnt fra kommu-nesektoren og funksjonshemmedes organisasjoner. Med andre ord: Brukersidens og kommunenes folk i utvalget har stått skulder ved skulder i kravet om en statlig ordning.
«Utvalgets flertall mener at sannsynligheten for å oppnå målene som er gitt i utvalgets mandat, øker betraktelig ved å overføre forvaltningsansvaret for ordningen til staten», argumenter de sju.
Men å utrede et statlig alternativ lå ikke i mandatet som utvalget hadde fått, og departementet - som var oppdragsgiver - sa nei til å endre det. Dermed har ikke utvalget utredet noe statlig alternativ for BPA.
Mindretall med egen
Gå til medietOppgaven var å finne ut hvordan BPA-ordningen skal defineres og fungere som et likestilingsverktøy og ikke en helseordning. Utvalget jobbet i mer enn to år, og like lenge har politikerne svart med å vise til utvalgets arbeid når de er blitt konfrontert med alt som i dag ikke fungerer med BPA.
Derfor har det knyttet seg store forventninger til hva de ville komme fram til.
Hard pakke - i biter
Det var utvalgsleder Marianne Skattum som presenterte pakken på 369 tettskrevne sider. Men den stramme innpakningen skjuler splittelse og sterk uenighet på viktige punkter innad i utvalget som har laget utredningen.
Innholdet i pakken hadde altså falt fra hverandre allerede før den var åpnet.
Dragkampen internt var så hard at et flertall av utvalgsmedlemmene endte med å sende et brev til helse- og omsorgsministeren der de protesterte mot måten utvalgets arbeid og deres egne synspunkter ble framstilt på i utredningen.
Utvalget klarte ikke engang å bli enige om hva de mener BPA-ordningen bør hete.
Heller ikke om den bør være kommunal eller statlig, eller om den fortsatt bør være forankret i helseog omsorgstjenesteloven eller i en egen lov.
Statlig eller kommunal?
I utredningen som ble overlevert statsråden blir det presentert som «utvalgets helhetlige forslag» at brukerstyrt personlig assistanse fortsatt skal være kommunal og forankret i helse- og omsorgstjenesteloven, som i dag, men med tydeligere regler for å sikre at den fungerer etter formålet som et likestillingsverktøy.
Men det er bare et mindretall med seks av utvalgets medlemmer - inkludert leder Marianne Skattum selv - som stilte seg bak det «helhetlige forslaget» om å la ordningen fortsette i helse- og omsorgslovgivningen.
De øvrige sju representantene - som altså er flertallet av utvalgsmedlemmene - mener tvert imot at BPA må ut av helse- og omsorgslovgivningen og helt eller delvis over til staten for å kunne fungere slik den er ment.
«Ved å videreføre ordningen i helse- og omsorgstjenesteloven tvinges mennesker til å bli pasient eller bruker», argumenterer flertallet av utvalgsmedlemmene.
De sju er alle oppnevnt fra kommu-nesektoren og funksjonshemmedes organisasjoner. Med andre ord: Brukersidens og kommunenes folk i utvalget har stått skulder ved skulder i kravet om en statlig ordning.
«Utvalgets flertall mener at sannsynligheten for å oppnå målene som er gitt i utvalgets mandat, øker betraktelig ved å overføre forvaltningsansvaret for ordningen til staten», argumenter de sju.
Men å utrede et statlig alternativ lå ikke i mandatet som utvalget hadde fått, og departementet - som var oppdragsgiver - sa nei til å endre det. Dermed har ikke utvalget utredet noe statlig alternativ for BPA.
Mindretall med egen
