Den amerikanske fagbevegelsen bestemte på en kongress i 1884 at åttetimersdagen skulle innføres fra 1. mai 1886, og forberedte generalstreik fra den datoen. Mellom 300.000 og 500.000 la ned arbeidet over hele landet, og demonstrasjonene i dagene etterpå kulminerte med de såkalte «Haymarket-opptøyene» 4. mai. En mønstring på Haymarket torg i Chicago endte i fullt kaos da en bombe ble kastet mot en stor politistyrke på vei for å oppløse demonstrasjonen, og begge parter begynte å skyte. Sju politifolk og et ukjent antall sivile ble drept. (Avisa Chicago Herald rapporterte om minst femti drepte og sårede sivile).
Åtte anarkistledere ble dømt for bombeattentatet. Fire ble henrettet, mens en tok sitt eget liv i fengsel. De tre siste ble benådet av guvernøren i Illinois i 1893, etter en bred kampanje som kalte rettssaken et justismord.
{f4}
Den annen internasjonale
Åttetimersdagen i USA ble innført i rykk og napp, men ikke nasjonalt før i 1937. Så på kongressen i 1888 vedtok den amerikanske fagbevegelsen det samme omatt: 8-timersdag fra 1. mai 1890 - med aksjoner om nødvendig.
Dette ble meddelt stiftelseskongressen for den 2. Internasjonale i Paris i 1889. Fire hundre delegater fra 21 land var samlet i den franske hovedstaden på 100-årsjubileet for revolusjonen, for å danne en ny verdensomspennende sosialistorganisasjon. Blant delegatene var typograf Olav Bergenn og sigarmaker L. Olsen fra Kristiania Arbeidersamfund og Carl Jeppesen fra Den socialdemokratiske Forening - som var med å bestemme 1. mai 1890 som en internasjonal demonstrasjonsdag for åttetimersdagen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
YOUNGSTORGET 1.MAI 1908: I bakgrunnen det nye Folkets Hus. Paroler: 8 Timers Arbeidsdag - Arbeidere forener Eder - Bort med Overtidsarbeidet.
Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek
Lojalitet og Labor day
Det startet forsiktig i Norge. I 1890 var det bare Kristiania og Kristiansand som arrangerte tog, men andre byer fulgte raskt etter: Bergen, Skien og Trondheim i 1891, Moss og Røros i 1892 og etter hvert hele landet - enten på 1. mai eller nærmeste helligdag.
https://www.youtube.com/watch?v=0PLMhpiOees
Markerer arbeidernes dag i september
I dag er 1. mai offentlig helligdag i mer enn 80 land. Det er også flaggdag i opphavslandet USA, men der er det ikke arbeidernes dag, men «Loyalty day», eller «dagen for å bekrefte sin lojalitet til USA for å anerkjenne den amerikanske frihetsarven», som det heter. Det var nemlig liten offentlig interesse for å markere tragedien i Haymarket hvert eneste år, så president Grover Cleveland innførte i 1894 heller en nasjonal helligdag den første mandagen i september. Og den dagen feirer fortsatt USA sin Labor Day.
Lysende framtid
1. mai var en festdag i mange land lenge før arbeiderbevegelsen gjorde den til sin, som en feiring av vårens komme. Denne koblingen har ikke gått upåaktet hen - som for eksempel hos den danske arbeiderdikteren Martin Andersen Nexø:
«Proletaren har Brug for et større Tidehverv end Julens til at symbolisere det, han vil, og vælger sig Aarets største Tidehverv, Skellet mellem April og Maj, Aarstiden for det store Opbrud, hvor Jorden løses av sine Islænker, og Vandene strømmer og fejer alt gammel bort, hvor det spirer og gror af nyt Liv og unge Kræfter overalt - Foraaret! Kunde noget Tidspunkt bedre symbolisere Underklassens Rejsning end 1ste Maj? Ogsaa i Menneskeaandens Verden er Foraaret Tiden, hvor de store Opbrud finder Sted. Den 1. Maj er Proletarens skønneste Symbol; den er am Løfte og Forjættelse om en ny Tids Fødsel her paa Jorden!»
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FORSIKTIG: Slagordet i Oslo i 1967 var varsomt formulert.
Arbeiderbevegelsens bibliotek og arkiv
Extra-info:
Fakta om 1. mai:
*Arbeidernes internasjonale kampdag.
*Arrangert første gang i 1890, etter vedtak på stiftelseskongressen for den 2. internasjonale i Paris året før.
*Offisiell flaggdag i Norge fra 1935, offentlig høytidsdag fra 1947.
