Fagpressenytt

- Myndighetene vil utnytte de verdifulle utmarksressursene bedre, men de forteller ikke hvordan det skal foregå, sier Benedikte Tveit. Hun er grovfôrrådgiver i Norsk landbruksrådgiving Øst, midt i et av de beste skogsbeiteområdene i Glåmdalen i Innlandet. Dette var sauetette områder til ulvesonen ble fastlagt. Etter det har flere bønder brukt omstillingsmidler til å skaffe seg kjøttfebesetninger med storfe opp mot et tonns tyngde.
- Vi kjører nå et utmarksbeiteprosjekt hvor vi ser på hvordan storfeprodusentene kan ta i bruk de områdene de har beiterett på uten at skogeierne lider tap og at for mange tvister ender i domstolene, for det er ingen tjent med, sier hun.

FAKTISK RETTIGHET
Der det har foregått beiting i andres skog opp gjennom alle tider, er konfliktene færre enn der disse rettighetene nå ønskes brukt etter kanskje femti års opphold siden hver gård hadde «sauer og et par kuer». Som skogeier må du være klar over at beiteretten kan være høyst reell. Det kan til og med hende at noen vil hevde at det er du som skal være med på å sette opp, vedlikeholde og ta ned gjerdene, selv om det er beitebrukeren som plikter å sikre at husdyrene holder seg på rett sted.
- Det er mange som ikke har startet med skogbeiting enda, rett og slett fordi de ikke har funnet en gjerdeløsning, men nå har digitale gjerdeløsninger �