Om man får midler til å drifte den videre, er uklart. Slik det er nå, utløper finansieringen fra Fysiofondet i 2020. Foreløpig inneholder databasen informasjon om 3.500 pasienter i alle aldre. Det er data om hvem pasientene er, hvilken fysioterapibehandling de får og hvordan det går med dem.
- Stille krav til dokumentasjon
- Mye ressurser er brukt på å bygge den opp, og nå kan man begynne å dra veksler på arbeidet. Databasen gir informasjon om fysioterapibehandling i primærhelsetjenesten, som myndighetene trenger, sier Ottar Vasseljen. Han er en av prosjektlederne i FYSIOPRIM i Trondheim og har vært med helt fra starten.
- Det nye KPR-registeret, som skal brukes som utgangspunkt for planlegging, styring, finansiering og evaluering av de kommunale helse- og omsorgstjenestene, er av svært begrenset verdi i forhold til å beskrive prognostiske faktorer og forløp, hvilken behandling pasientene får og hvordan det går med dem.
- Det er underlig at ikke de som betaler for tjenestene, slik som for eksempel Helfo og kommunene, stiller større krav til dokumentasjon, mener Vasseljen.
- Kan gi bedre prioriteringer
Kari Anne I. Evensen, prosjektleder i FYSIOPRIM i Trondheim, forklarer at databasen med det tilhørende digitale verktøyet er ett av to hovedområder i FYSIOPRIM.
- Å utvikle samarbeid mellom klinkere, kommuner og forskere, gjennom modeller for samhandling, en det andre sentrale satsningsområdet. I tillegg foregår flere fagutviklingsprosjekter, der målet er å oppnå
