Norsk Skogbruk
31.08.2016
Vi har ofte hørt at innlandsindustrien må ut av oljeskyggen. Da Glommen i sommer arrangerte et symposium tilegnet furua i Nordre Osen i Åmot kommune, ble uttrykket lånt og tilpasset temaet for dagen.
Det var ikke et seminar eller en konferanse Glommen arrangerte, men et «symposium». Sverre Holm var koordinator for arrangementet og forklarte at dette begrepet omfatter inntak av mat og ikke minst drikke like selvsagt som deltakelse i faglige diskusjoner. - Men jeg presiserer at drikkinga skal tilpasses seriøsiteten i programmet, derfor blir det ikke servert alkohol før til lunsj, understreket Holm.
TO TANKER I HODET SAMTIDIG Per Skaare håpet at symposiet ville bidra til gode, om enn kanskje høylytte, debatter - i hvert fall etter lunsj. For det er en kjensgjerning at mange skogeiere er elgjegere i tillegg. - Og jegerhatten og skogeierhatten kommuniserer ikke sammen, selv om de sitter på samme hode, sa Skaare. Han mente vi trenger en ny furustrategi som tar hensyn til begge sidene, og viste til lokale elgbeitetakster fra de siste 10 årene.
- I 2006 viste en takst fra Julusdalen skade på 87 prosent av furua. For at det skal være et bærekraftig skogbruk bør skadeprosenten ligge under 35. Det ble påstått at det ikke var kommet opp furu i Julussdalen siden 1969. Og det så ut til å stemme, vi finner ikke furu i de aldersklassene der, fortalte Skaare. Andre og nyere beitetakster viser lavere skadeprosent.
- I dag hører man fra elgjegerne at det ikke finnes elg igjen, jakt og ulv har tatt det meste, og at man må snu denne utviklingen. Men manns minne er rimelig kort, og jeg tror ikke vi er bevisste nok på hvordan elgstammen påvirker furuforvaltningen. For det er klart at dette påvirker hvordan vi skjøtter skogen. Vi venter til trærne er over elghøyde og kanskje enda litt lenger før vi utfører ungskogpleie. Og det påvirker hvordan vi tynner. Så mange trær er skadd at det blir altfor få trær igjen p�
Gå til medietTO TANKER I HODET SAMTIDIG Per Skaare håpet at symposiet ville bidra til gode, om enn kanskje høylytte, debatter - i hvert fall etter lunsj. For det er en kjensgjerning at mange skogeiere er elgjegere i tillegg. - Og jegerhatten og skogeierhatten kommuniserer ikke sammen, selv om de sitter på samme hode, sa Skaare. Han mente vi trenger en ny furustrategi som tar hensyn til begge sidene, og viste til lokale elgbeitetakster fra de siste 10 årene.
- I 2006 viste en takst fra Julusdalen skade på 87 prosent av furua. For at det skal være et bærekraftig skogbruk bør skadeprosenten ligge under 35. Det ble påstått at det ikke var kommet opp furu i Julussdalen siden 1969. Og det så ut til å stemme, vi finner ikke furu i de aldersklassene der, fortalte Skaare. Andre og nyere beitetakster viser lavere skadeprosent.
- I dag hører man fra elgjegerne at det ikke finnes elg igjen, jakt og ulv har tatt det meste, og at man må snu denne utviklingen. Men manns minne er rimelig kort, og jeg tror ikke vi er bevisste nok på hvordan elgstammen påvirker furuforvaltningen. For det er klart at dette påvirker hvordan vi skjøtter skogen. Vi venter til trærne er over elghøyde og kanskje enda litt lenger før vi utfører ungskogpleie. Og det påvirker hvordan vi tynner. Så mange trær er skadd at det blir altfor få trær igjen p�
