Mer skjønn enntidligere
-De nåværende kriterier for å få tittelen universitet gir større rom for skjønn enn de tidligere gjorde. Det åpner for at komitéenes sammensetning og medlemmenes personlige meninger kan slå ut i ulik praksis.Jeg håper at de to komitéeneholder kontakt med hverandre og vurderer like forhold likt, for det vil væregrunn til en viss urohvisdet føres toheltseparate prosesser, sierStjernø.
Grønmo var imot nyeuniversiteter
Professor Steinar Stjernø peker på at det er åpnet for mer bruk av skjønn i de nye kriteriene for å bli akkreditert som universitet, og at komitémedlemmenes personlige meninger kan slå ut i ulikpraksis.
Professor Sigmund Grønmo (bildet under) ved Universitetet i Bergen (UiB), som er tidligere rektor ved samme universitet, er et av medlemmene i den sakkyndige komitéen som vurderer om Høgskolen i Oslo og Akershus tilfredsstiller kravene for å bliuniversitet.
I 2012 uttalte han til Aftenposten at Norge ikke trengte noen nyeuniversiteter.
Det er nok universiteter i Norge nå. Skal norske universiteter gjøre det bedre, må de som er i spissen, slik som UiO, UiB og NTNU, få flere midler og ressurser til å hevde seg, sa han dengangen.
Ingenkommentar
Grønmo vil ikke kommentere denne uttalelsen overfor Khrononå.
- Jeg forholder meg til kriteriene som gjelder for å bli akkreditert som universitet. Utover det har jeg ingen kommentarer, sierhan.
Grønmo var også sterkt kritisk til Stjernø-utvalgets utredning fra 2008, og kom blant annet i Klassekampen og Bergens Tidende med innvendinger mot å integrere høgskoler oguniversiteter.
Utvalget kommer til kort på dannelsesperspektivet, og det er vesentlig. For man kan ikke gi avkall på den sentra


































































































