- Formålet med endringene har vært å forenkle, men når det gjelder fritak fra taushetsplikt, vil det tvert imot bli mer tungvint og byråkratisk, hevder Jacob Hølen.
Han er leder for Regionale komiteer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk sør-øst (REK sør-øst). Hvis noen vil forske på mennesker, humant biologisk materiale eller helseopplysninger, må de søke REK om etisk forhåndsgodkjenning av prosjektet. Siden 2009 har REK også hatt ansvaret for å vurdere søknader fra forskere som ønsker å bruke taushetsbelagte opplysninger uten samtykke.
Nå skal vurderingen av dispensasjon fra taushetsplikt flyttes ut av REK til en ny instans. Ansvaret for den etiske forhåndsgodkjenningen forblir hos komiteene.
- To instanser vil måtte gjøre overlappende saksbehandling, påpeker Hølen.
Ubrukt gull
I Norge finnes over 50 medisinske kvalitetsregistre med helseopplysninger om alt fra smertebehandling til hjerneslag. I tillegg kommer rundt 20 sentrale helseregistre, som Kreftregisteret, Dødsårsaksregisteret og Medisinsk fødselsregister.
Registrene skal blant annet å gi bedre helse- og omsorgstjenester. Det ligger også store muligheter i å bruke data fra ulike registre i forskning. Forskere kan for eksempel undersøke om fedme spiller inn på risikoen for kreft, hvordan helsa vår påvirkes av klima og miljø, eller hvordan hiv-epidemien utvikler seg i Norge.
Men samtidig som det blir snakket om at helseregistre er en gullgruve, har en økende bekymring dukket opp: Forskere bruker i for liten grad disse dataene, og det nasjonale «gullet» blir liggende ubrukt.
Lovendringer skal øke bruken
Dette er det nye systemet
I august 2020 startet byggingen av Helseanalyseplattformen. Her skal data fra blant annet helseregistrene, helseundersøkelser og medisinske kvalitetsregistre bli tilgjengelige i sikre analyserom.
Helsedataservice skal bli førs