Fagpressenytt

Jeg har alltid vært bestemt på at jeg skal fortsette, og leve av det på heltid.

Uttalelsen fra 24-årige Eirin Trintrud er som musikk i enhver bondeforeldres øre. Og særlig for geitebønder, som det kun finnes 276 igjen av i hele Norge.

At Ole-Egil og Kristin skulle drive med geit, var imidlertid ingen selvfølge. Da de overtok bruket i bygda Votndalen i Ål i Hallingdal på 1980-tallet, hadde foreldrene til Ole-Egil kun noen sauer, og jobbet utenom.

- Om jeg skulle ha drevet med 100 sauer, måtte jeg ha jobb ved siden av. Hadde jeg 100 geiter, kunne jeg være heltidsbruker, og det var ønsket. Du kan ha en forholdsvis stor produksjon på en liten gård med geiter. Geitene har samme arealkrav som sauene, og det er lett å bygge om, forteller Ole-Egil.

Uten at kona visste det, «slang» han inn en søknad om melkekvote til staten i 1989.

- Jeg regna ikke med å få gjennomslag, og tenkte at jeg bare får løse den utfordringa om den dukker opp, smiler Ole-Egil.

- Høsten 1990 fikk vi svaret, vi fikk kjøpe kvote beregnet ut ifra arealgrunnlaget, 47 tonn. I januar 1991 stengte muligheten for å få kvote, sier duoen, som måtte helt til Nordmøre og Trøndelag for å finne dyr.

I dag har basiskvota, som forholdstallet regnes ut ifra, vokst til 95 000 liter. Inkludert leid kvote produserer de i år cirka 112 000 liter. Til sammenligning ligger landsgjennoms