Arkitektnytt
21.01.2022
Hva er oppturene og utfordringene i en bygdearkitekts liv? Mari Myklebust valgte å satse som arkitekt i hjembygden Voss, der hun heller driver med gateaktivisme enn å sløse arbeidstimer på konkurranser.
Vossevangen er lik seg selv dagen Arkitektnytt vandrer rundt i gatene. Gradestokken viser minus seks og hus og trær er som innhyllet i frostrøyk fra elva Vosso og innsjøen Vangsvatnet.
Vil man ha sol denne vinterformiddagen må man ta de nærmest glinsende gondolvognene fra Voss stasjon til fjellet Hanguren i noe som synes å være litt for raskt tempo.
Vi skal ikke til fjells, men er på vei til det lille arkitektkontoret Bruket, i en stallbygning fra 1888, en slags komplementærkontrast til den futuristiske svevebanen. Vi skal møte daglig leder Mari Myklebust - arkitekten som har flyttet tilbake til hjembygden, startet familiedrevet kontor og som gjerne sier hva hun mener i debatt om lokalsamfunnet.
Men hvordan er det å være arkitekt i en bygd, mer kjent for Ekstremsportveko, Vossajazz og smalahove enn arkitektur? Og hva er nøkkelen til et rikt og lykkelig liv som bygdearkitekt?
EN STALL TIL BEGJÆR
Stallen hvor Bruket holder til, er et av få trehus som står igjen fra før bombingen av Voss i 1940. Resten av Vangen, som sentrum Vossevangen heter blant venner, er for det meste gjenreisningsarkitektur i mur.
- Her var det stall og smie i første etasje, hvor hestene kom inn. I andre etasje var det vognmakeri, forteller Knut Myklebust, arkitekt og far til Mari, i et velkomment lite miniforedrag, allerede før vi har truffet datteren.
Huset, med adresse Stallgata, sto lenge til nedfalls, og mange mente det bare måtte rives, men en lokal ildsjel og gallerist kjøpte eiendommen av kommunen for én krone i 2000. Rehabiliteringen og omformingen til kunstgalleri ble tegnet av Maris far, som var en del av arkitektkollektivet Arkitektbruket.
Det var dette kontoret datteren Mari startet «generasjon 2» av i 2014. Farens kollegaer hadde nådd pensjonsalderen, mens Mari ble daglig leder i et nytt aksjeselskap, faren ble ansatt, og navnet ble forkortet til Bruket. I 2019 valgte Bruket å kjøpe huset.
- Avgjørelsen med å kjøpe Stallgata var på en måte noe som stadfestet vårt engasjement i og forpliktelse til å drive langsiktig og være en del av samfunnet på Voss. Det var sjølvsagt også svært kjærkomment for Knut å flytte inn i dette huset som han hadde og har et nært forhold til, sier Mari, etter at vi har satt oss ned blant modeller og tegninger på kombinert fellesrom/inngangsparti i den romslige toetasjes bygningen.
HJEMBYGDA KALLER
Før hun startet Bruket hadde Myklebust gått på Bergen Ar
Gå til medietVil man ha sol denne vinterformiddagen må man ta de nærmest glinsende gondolvognene fra Voss stasjon til fjellet Hanguren i noe som synes å være litt for raskt tempo.
Vi skal ikke til fjells, men er på vei til det lille arkitektkontoret Bruket, i en stallbygning fra 1888, en slags komplementærkontrast til den futuristiske svevebanen. Vi skal møte daglig leder Mari Myklebust - arkitekten som har flyttet tilbake til hjembygden, startet familiedrevet kontor og som gjerne sier hva hun mener i debatt om lokalsamfunnet.
Men hvordan er det å være arkitekt i en bygd, mer kjent for Ekstremsportveko, Vossajazz og smalahove enn arkitektur? Og hva er nøkkelen til et rikt og lykkelig liv som bygdearkitekt?
EN STALL TIL BEGJÆR
Stallen hvor Bruket holder til, er et av få trehus som står igjen fra før bombingen av Voss i 1940. Resten av Vangen, som sentrum Vossevangen heter blant venner, er for det meste gjenreisningsarkitektur i mur.
- Her var det stall og smie i første etasje, hvor hestene kom inn. I andre etasje var det vognmakeri, forteller Knut Myklebust, arkitekt og far til Mari, i et velkomment lite miniforedrag, allerede før vi har truffet datteren.
Huset, med adresse Stallgata, sto lenge til nedfalls, og mange mente det bare måtte rives, men en lokal ildsjel og gallerist kjøpte eiendommen av kommunen for én krone i 2000. Rehabiliteringen og omformingen til kunstgalleri ble tegnet av Maris far, som var en del av arkitektkollektivet Arkitektbruket.
Det var dette kontoret datteren Mari startet «generasjon 2» av i 2014. Farens kollegaer hadde nådd pensjonsalderen, mens Mari ble daglig leder i et nytt aksjeselskap, faren ble ansatt, og navnet ble forkortet til Bruket. I 2019 valgte Bruket å kjøpe huset.
- Avgjørelsen med å kjøpe Stallgata var på en måte noe som stadfestet vårt engasjement i og forpliktelse til å drive langsiktig og være en del av samfunnet på Voss. Det var sjølvsagt også svært kjærkomment for Knut å flytte inn i dette huset som han hadde og har et nært forhold til, sier Mari, etter at vi har satt oss ned blant modeller og tegninger på kombinert fellesrom/inngangsparti i den romslige toetasjes bygningen.
HJEMBYGDA KALLER
Før hun startet Bruket hadde Myklebust gått på Bergen Ar
