Parat
28.02.2017
At Norge ikke lenger har en statskirke, får ingen praktisk betydning for det lovfestede antallet fri- eller helligdager til arbeidstakere som står utenfor Den norske kirke. Det viser en spørrerunde Parat har gjort blant våre politiske partier.
Mens den «offisielle» kristne kalenderen har åtte lovfestede helligdager med fri fra jobb, må minoritetsreligionene nøye seg med to. I tillegg kan arbeidsgiver kreve at disse dagene jobbes inn - uten ekstra lønn.
Norge henger etter
Sekretariatsleder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn, Anne Sender, jobber i en paraplyorganisasjon for et bredt spekter av norske tros- og livssynsorganisasjoner.
- I Norge liker vi å tro at vi ligger i forkant når det gjelder tros -og religionsfrihet. I tillegg til at vi har mulighetene til å praktisere den også i arbeidslivet. Men her rår det en villfarelse. Vi ligger etter flere andre land, både i og utenfor Europa. Det er flere land som har langt mer omfattende ordninger på dette punktet enn oss, sier Sender.
Hun trekker frem Sri Lanka som et eksempel.
- Der har jeg selv har arbeidet i en periode, og det feires en rekke fridager for folk fra ulike religioner. Og ordningen gjelder alle arbeidstakere, ingen blir diskriminert, sier Sender.
Flere fridager
Sender sier Samarbeidsrådet på lengre sikt ønsker å utvide antallet lovfestede fridager, med lønn, på ikke-kristne høytider utover de to dagene vi har i dag. Antallet nye helligdager er det ennå ikke tatt stilling til.
- Det er et langsiktig mål. Vi har lært at ting tar tid og skal diskutere hva som kan, og bør gjøres på vårt rådsmøte i april. Der avgjøres det hvordan vi velger å jobbe videre med saken, sier hun.
Hos våre to regjeringspartier er det lite å hente. Riktignok luftet, ifølge NTB, daværende leder av Høyres programsekretariat (nåværende generalsekretær i YS-forbundet Negotia), Rune Aale-Hansen, for snart ti år siden ideen om å avskaffe offentlige helligdager knyttet til kristne helligdager som påske, jul og pinse - dersom stat og kirke skulle skille lag. I stedet foreslo han å la folk ta ut disse fridagene som de selv ønsket, uavhengig av livssyn.
Høyre og Frp: ingen endringer
Slike tanker har ikke gjennomslagskraft i Erna Solbergs parti anno 2017. Høyre vil holde fast ved dagens ordning og har heller ikke drøftet om atskillelsen mellom staten og Den norske kirke fra 1. januar i år gjør det mer aktuelt å øke antallet lovfestede fridager for ikkekristne arbeidstagere.
- Det foreligger ikke noe forslag om å endre dette så langt vi kjenner til, får Parat opplyst fra Høyres stortingsgruppe.
Samme standpunkt har regjeringskollega Fremskrittspartiet.
- Frp tror det er mest praktisk er å beholde ordningen slik den er i dag. Og ettersom kristendommen fremdeles er den viktigste religionen i Norge, anser vi ikke noen utvidelse av ordningen som aktuelt, skriver Bente Thorsen, kirkepolitisk ansvarlig i Fremskrittspartiet.
På borgerlig side skiller Kristelig Folkeparti seg ut, med følgende formulering i sitt andre programutkast, fra november 2016: Partiet vil «utvide retten til ulønnet permisjon på helligdager for religiøse minoriteter fra to til fire».
Arbeiderpartiet: ikke konkludert
Kirkepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Tone Sønsterud, skriver at dette ikke er en enkel problemstilling, og Arbeiderpartiet har ikke konkludert i denne saken. - Etter vedtak i Stortinget i fjor vinter venter vi nå på at regjeringen skal legge fram Stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk, hvor dette må være en del av debatten, sier Sønsterud.
Hun mener det er viktig at samfunnsaktører og relevante organisasjoner må involveres i dette arbeidet.
- Ikke minst er partene i arbeidslivet spesielt viktige for å ta stilling til de spørsmålene som skal stilles, sier Sønsterud.
Hos de andre partiene sies det ikke noe konkret
Gå til medietNorge henger etter
Sekretariatsleder for Samarbeidsrådet for tros- og livssynsamfunn, Anne Sender, jobber i en paraplyorganisasjon for et bredt spekter av norske tros- og livssynsorganisasjoner.
- I Norge liker vi å tro at vi ligger i forkant når det gjelder tros -og religionsfrihet. I tillegg til at vi har mulighetene til å praktisere den også i arbeidslivet. Men her rår det en villfarelse. Vi ligger etter flere andre land, både i og utenfor Europa. Det er flere land som har langt mer omfattende ordninger på dette punktet enn oss, sier Sender.
Hun trekker frem Sri Lanka som et eksempel.
- Der har jeg selv har arbeidet i en periode, og det feires en rekke fridager for folk fra ulike religioner. Og ordningen gjelder alle arbeidstakere, ingen blir diskriminert, sier Sender.
Flere fridager
Sender sier Samarbeidsrådet på lengre sikt ønsker å utvide antallet lovfestede fridager, med lønn, på ikke-kristne høytider utover de to dagene vi har i dag. Antallet nye helligdager er det ennå ikke tatt stilling til.
- Det er et langsiktig mål. Vi har lært at ting tar tid og skal diskutere hva som kan, og bør gjøres på vårt rådsmøte i april. Der avgjøres det hvordan vi velger å jobbe videre med saken, sier hun.
Hos våre to regjeringspartier er det lite å hente. Riktignok luftet, ifølge NTB, daværende leder av Høyres programsekretariat (nåværende generalsekretær i YS-forbundet Negotia), Rune Aale-Hansen, for snart ti år siden ideen om å avskaffe offentlige helligdager knyttet til kristne helligdager som påske, jul og pinse - dersom stat og kirke skulle skille lag. I stedet foreslo han å la folk ta ut disse fridagene som de selv ønsket, uavhengig av livssyn.
Høyre og Frp: ingen endringer
Slike tanker har ikke gjennomslagskraft i Erna Solbergs parti anno 2017. Høyre vil holde fast ved dagens ordning og har heller ikke drøftet om atskillelsen mellom staten og Den norske kirke fra 1. januar i år gjør det mer aktuelt å øke antallet lovfestede fridager for ikkekristne arbeidstagere.
- Det foreligger ikke noe forslag om å endre dette så langt vi kjenner til, får Parat opplyst fra Høyres stortingsgruppe.
Samme standpunkt har regjeringskollega Fremskrittspartiet.
- Frp tror det er mest praktisk er å beholde ordningen slik den er i dag. Og ettersom kristendommen fremdeles er den viktigste religionen i Norge, anser vi ikke noen utvidelse av ordningen som aktuelt, skriver Bente Thorsen, kirkepolitisk ansvarlig i Fremskrittspartiet.
På borgerlig side skiller Kristelig Folkeparti seg ut, med følgende formulering i sitt andre programutkast, fra november 2016: Partiet vil «utvide retten til ulønnet permisjon på helligdager for religiøse minoriteter fra to til fire».
Arbeiderpartiet: ikke konkludert
Kirkepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Tone Sønsterud, skriver at dette ikke er en enkel problemstilling, og Arbeiderpartiet har ikke konkludert i denne saken. - Etter vedtak i Stortinget i fjor vinter venter vi nå på at regjeringen skal legge fram Stortingsmelding om en helhetlig tros- og livssynspolitikk, hvor dette må være en del av debatten, sier Sønsterud.
Hun mener det er viktig at samfunnsaktører og relevante organisasjoner må involveres i dette arbeidet.
- Ikke minst er partene i arbeidslivet spesielt viktige for å ta stilling til de spørsmålene som skal stilles, sier Sønsterud.
Hos de andre partiene sies det ikke noe konkret
