I 2014 la regjeringen frem den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Målet var å styrke Norges konkurransekraft og innovasjonsevne, gripe tak i store samfunnsutfordringer og utvikle fremragende fagmiljøer.
Langtidsplanen har vært en suksess. Den har bidratt til en større politisk satsing på forskning og høyere utdanning.
Vi prioriterte blant annet ressurser til seks områder der Norge har strategiske fortrinn og behov for forsterket innsats: hav, klima, muliggjørende teknologier, fornyelse av offentlig sektor og bedre velferdstjenester, verdensledende fagmiljøer og innovasjon og omstilling i næringslivet.
Vi har sørget for 2,9 milliarder kroner i økte bevilgninger til oppfølging av planen. I alle budsjettene har vi fulgt opp med bevilgninger til rekrutteringsstillinger, forskningsinfrastruktur og virkemidler for økt norsk deltakelse i det europeiske forskningssamarbeidet. Med 2018-budsjettet er vi i mål med opptrappingsplanene.
Mange og gode innspill. Å oppnå konkrete resultater krever langsiktig arbeid. Langtidsplanen skal gjelde i ti år, men revideres hvert fjerde år. For selv om planen er langsiktig, må vi tilpasse virkemidlene til skiftende tider. Verden har endret seg siden 2014. For eksempel har over 40.000 jobber forsvunnet fra oljebransjen på kort tid.
Regjeringen har også utviklet mye ny politikk som det er viktig å se til. Strukturreformen i universitets- og høyskolesektoren og egne stortingsmeldinger om humaniora og kvalitet i høyere utdanning er eksempler på dette. Andre eksempler er perspektivmeldingen, nasjonal transportplan, industrimeldingen, regionmeldingen, landbruksmeldingen og energimeldingen. Vi har også levert stortingsmeldinger om klimastrategi for 2030, om FNs bærekraftsmål og utviklingspolitikk, om NAV i en ny tid, om samfunnssikkerhet og IKT-sikkerhet, om havstrategi, om primærhel
