Fagpressenytt

I 1984 hørte jeg Alphaville, Depeche Mode og Van Halen toppe hitlistene på svenske Poporama, og jeg tok opp musikken fra radio på kassett. Jeg gikk på Strupe ungdomsskole i Halden, hvor alle skvatt da tannlegesøstera kom inn i klasserommet og ropte navnet ditt. Jeg var ikke redd, tror jeg, men jeg gledet meg ikke til å borre. For hull var det på den tiden, og jeg var intet unntak. Det var bare én i klassen som ikke hadde hull. Hun bodde på gård og hadde brønnvann.

1984 er lenge siden. Siden den gang har kunnskapsnivået, kompetansenivået, kjøpekraften og helsa økt betydelig i Norge. Tannhelsa har bedret seg vesentlig. Vi er blant verdens aller beste land å bo i. Hvorfor skal vi da endre noe som fungerer? Hvorfor sier vi ikke lenger at tannhelsetjenesten er en suksesshistorie?

Munnhelse er noe mer enn tannhelse, og det er mye mer enn karies. Tannlegene forteller at på åttit