«I løpet av de neste ti årene vil kunstig intelligens bidra til så mange forbedringer i livskvaliteten vår», skrev Mark Zuckerberg i et Twitter-innlegg i 2017. Han viste til at kunstig intelligens allerede bidrar til diagnostisering av sykdom og trakk fram selvkjørende biler som et nytt gode.
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen har også uttrykt begeistring for teknologien. «Det gir ufattelig store muligheter», sa han på IKT Norges årskonferanse i 2018 ifølge E24.no. «Om vi tilrettelegger for digitaliseringen av den maritime klyngen, så kan vi leve av sjøfart i tusen år til».
Autonome våpen og arbeidsledighet
På den andre siden, populærkultur som maler et dystopisk bilde av framtida, og bekymrede forskere som advarer om autonome våpensystemer, økende arbeidsledighet og robotisert eldreomsorg.
«Vi er som små barn som leker med en bombe», uttalte filosofen Nick Bostrom ved Universitetet i Oxford i en artikkel i The Guardian. Den nå avdøde fysikkprofessoren Stephen Hawking advarte om at kunstig intelligens (KI) kan være det verste som har skjedd i vår sivilisasjons historie, med mindre samfunnet finner en måte å kontrollere utviklingen på.
Ber aktører om innspill
- Det er bred enighet om at KI kan ha betydelig nytteverdi og bidra til å løse store samfunnsutfordringer. Samtidig har mange, ikke minst i forskningsmiljøene, uttrykt bekymring for utviklingen, mulige negative konsekvenser og mulig misbruk av teknologien, sier Helene Ingierd.
Hun er sekretariatsleder i Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT). Komiteen har satt ned en gruppe som skal arbeide med forskningsetiske spørsmål knyttet til kunstig intelligens.
I et brev til aktører som jobber med KI, ber NENT om innspill. Ingierd forteller at formålet er å få til en dialog om hvilke muligheter forskningen har, hvilke etiske
