Fagpressenytt

Jeg treffer henne for første gang i ørkenen i Jericho i Palestina. Hun sitter på en campingstol og venter på bussen som skal ta henne vekk fra heten og den vind-virvlende sanden og tilbake til Jerusalem. Sammen med tusenvis av israelske og palestinske kvinner demonstrerer hun for fred denne dagen. De mener politikerne må ta grep, ellers går de under. Hun forteller fort at hun ikke tror freden vil komme i egen levetid, men for 20 år siden forpliktet hun seg til å vise palestinerne det hun kaller «et annet ansikt av Israel».
Jeg får telefonnummeret hennes.

Enveisbillett
Natanya Ginsburg var bare barnet da hun på 1940-tallet bestemte seg for at hun en vakker dag skulle pakke kofferten for godt og flytte fra Sør-Afrika til den nyopprettede staten for jøder, Israel.
Andre verdenskrig var nettopp over. Slektninger av faren kom aldri tilbake fra nazistenes konsentrasjonsleire, i likhet med over seks millioner andre jøder. Apartheid-systemet ble på samme tid innført i Sør-Afrika, et system hun mente var riktig den gangen. Selv følte hun skepsisen mot seg som jøde på den skolen hun gikk. Hun satte seg på flyet til Israel i 1963, med en enveis billett og hundre pund i lomma. Natanya Ginsburg var 24 år.

Eufori og en busstragedie
Moren besøkte henne én gang i Israel. Noen få brev ble skrevet og sendt mello