Magasinet for fagorganiserte
16.02.2017
Roboter, digitalisering, tingenes internett, kybernetiske systemer, Industri 4.0, -6.0, -futurum ... nøkkelordene svirrer vilt i debatten om framtidas arbeidsliv. Og hektet på dem alle er gjerne ett til: SINTEF - forskningsinstituttet som skal finne ut hva alt dette egentlig er og kan brukes til.
TRONDHEIM: Magasinet peller fisk. Nennsomt flytter vi én og én fra en kasse til en annen. Det vil si, egentlig er det roboten som gjør det, styrt av oss. Og det er egentlig ikke en robot heller, men en virtuell robot: Alt skjer i 3D på skjermen vi har i brilleglassene, mens vi trykker på noen knapper på spillkonsollene i hendene.
Vi spiller altså dataspill. Men dette er ingen lek. På laboratoriet til SINTEF Oceans avdeling for «automasjon og effektiv produksjon» er «virtual reality» (VR) et virkemiddel til utforming av uhyre kompliserte dataprogrammer til effektivisering av framtidens matproduksjon.
Det handler om å få maskiner til å «lære». Vi har sett en robotarm plukke opp en amerikansk fotball og epler (fisk lager for mye kliss i forsøksfasen) og (en del av) en uhorvelig mengde opptak av oppdrettsfisk som fôres. Gjennom «maskinsyn» - datatolkede bilder - bygges og testes algoritmer som skal få maskinene til å gjøre de avveiningene mennesker gjør - hvilken vei fisken ligger, hvor hardt kan man ta i den, hvilke avvik den har - og sånne mennesker ikke kan gjøre, som å gjenkjenne hvordan fisken oppfører seg rett før den er mett, i stedet for å vente til fôret faller uspist til bunnen.
Fellesskap
Aleksander Eilertsen styrer lab-en, der han har selskap av studentene Alexander Olofsson (epleplukking) og Håkon Måløy (fiskefôring) fra Universitetet i Trondheim, og Jonatan Dyrstad (SINTEF) på VR-rommet.
Stiftelsen SINTEF sprang i sin tid ut av den tekniske høgskolen i Trondheim, nå en d
Les opprinnelig artikkelVi spiller altså dataspill. Men dette er ingen lek. På laboratoriet til SINTEF Oceans avdeling for «automasjon og effektiv produksjon» er «virtual reality» (VR) et virkemiddel til utforming av uhyre kompliserte dataprogrammer til effektivisering av framtidens matproduksjon.
Det handler om å få maskiner til å «lære». Vi har sett en robotarm plukke opp en amerikansk fotball og epler (fisk lager for mye kliss i forsøksfasen) og (en del av) en uhorvelig mengde opptak av oppdrettsfisk som fôres. Gjennom «maskinsyn» - datatolkede bilder - bygges og testes algoritmer som skal få maskinene til å gjøre de avveiningene mennesker gjør - hvilken vei fisken ligger, hvor hardt kan man ta i den, hvilke avvik den har - og sånne mennesker ikke kan gjøre, som å gjenkjenne hvordan fisken oppfører seg rett før den er mett, i stedet for å vente til fôret faller uspist til bunnen.
Fellesskap
Aleksander Eilertsen styrer lab-en, der han har selskap av studentene Alexander Olofsson (epleplukking) og Håkon Måløy (fiskefôring) fra Universitetet i Trondheim, og Jonatan Dyrstad (SINTEF) på VR-rommet.
Stiftelsen SINTEF sprang i sin tid ut av den tekniske høgskolen i Trondheim, nå en d
