Fagpressenytt

Da Siri Ødegaard og Halgrim Rasmus Piltingsrud overtok Piltingsrud gård på østsiden av Begna-elva i Sør-Aurdal i 2005 var det ikke dyr på gården. I tidligere tider hadde det vinterstid vært et yrende liv på gården med skogskarer og hester, men med hogstmaskiner og entreprenører ble den gedigne låven, der eldste delen skriver seg tilbake til ca. 1700, stående tom. I 2015 ble de første dyra kjøpt inn og transformasjonen kunne begynne med ti tomme angusdyr og en okse. I år er det 100 anguskyr som skal kalve, og drifta av jordvegen er under omlegging til økologisk og regenerativ drift.

Tallefjøs i massivtra
I 2016 ble det bygd fjøs i massivtre med plass til 100 mordyr pluss kalver. Fjøset der dyra går på talle av grov kutterflis kom på ca. 4 millioner. Senere er det bygd fire skur (totalt 750 kvadratmeter) for dyr under framfôring. Dette er enkle bygg med vegger av brukte forskalingsplater (vannfast finer), selvbærende tak og grov kutterflis som underlag.

Valget av Angus
Rasmus forteller at Angus ble valgt fordi rasen er god til å utnytte beitene og har lette kalvinger. Det med lette kalvinger har slått til, og bare ved 3 - 5 prosent av kalvingene er det behov for fødselshjelp. Kalvetapet ligger nede på 1 - 2 prosent. Hovedpulja kalver i mars og april, mens kviger som har gått med oksen kalver på høsten. Alle oksekalvene kastreres for å utnytte beitene med to sesonger før slakting. Kastratene går ute året rundt og blir 2 -2,5 år før de slaktes ved 600 kg (slaktevekt ca. 300 kg) og så fete som mulig. For å følge med på tilveksten veies de 3 - 4 ganger i året. Kastratene får ikke kraftfôr, og kan markedsføres som grasfôra. - Vi ser at variasjonen i tilvekst blir mye større når dyra bare får gras, sier Siri. - Tilveksten kan variere fra 300 til 1 200 gram pr. dag. Vi ser at større kontroll med kvaliteten på grovfôret gir vesentlig høyere tilvekst.

Semin ble prøvd første gangen i fjor. Tilslaget etter synkronisering ble ca. 50