Små busser svinger med ujevne mellomrom inn foran hovedinngangen til Dronning Ingrids hage. De kommer fra Manglerudhjemmet og Silurveien sykehjem som begge er sykehjem for personer med demens og legges ned i dag.
Dronning Ingrids hage består av tre- og fire etasjers murhus bygd i ring rundt en 4 måls stor tomt. På innsiden har noen av bygningene trekledning. Avdelingene har ulike farger inne, slik at det skal være lettere å kjenne seg igjen. Noen av bygningene har den samme fargen på utsiden også, slik at det skal være lett å finne fram også når man er ute.
Klokke på håndleddet med GPS
Bakhagen er delt inn i mindre områder med et torg, gangstier, nyplantede trær og små grøntområder. Her skal beboerne kunne vandre fritt, uten noen låste dører. I resepsjonen sitter en vakt som sjekker hvem som kommer inn og stopper dem som forsøker å gå videre ut i verden. Skulle de klare det likevel, har alle beboerne en klokke på håndleddet med GPS.
Noen av de ansatte og folk fra sykehjemsetaten har på seg rosa og gule refleksvester. «Spør meg!» står det på ryggen. Noen står med navnelister og krysser av etter hvert som beboerne ankommer. De nyankomne må ta heisen eller gå trappene til andre etasje hvor resepsjonen er, på bakkenivået til bakhagen. Der farer fagsykepleier Reza Moadel Mojdehi rundt som en selvlysende virvelvind og hjelper de mange som lurer på ulike praktiske ting.
- Jeg kan snakke med deg etterpå, rekker han å si til Sykepleien før han forsvinner.
Solceller på taket
Torget ligger i skygge på formiddagen, men i dag er det pyntet med en rød løper. Den strekker seg forbi et bord med velkomstdrinker med eplemost og en pianist med et smektende repertoar som var pop for noen tiår siden. I enden står en benk malt i regnb
