Fagpressenytt

I enhver publikasjon finnes disse hyllemeterne med gulnet papir og for lengst glemt trykksverte. Likevel er disse innbundne utgivelsene på et vis selve sjelen, den historiske forankringen til en avis eller et tidsskrift.
Denne utgaven er Arkitektnytts siste på papir. Men før Arkitektnytt og Arkitektur N slår seg sammen og gjenoppstår som nettstedet og tidsskriftet Arkitektur i februar, må vi dvele litt med historien. Hva slags publikasjon er Arkitektnytt? Og hvilken reise har bladet vært på siden den første gang ble lansert som et innstikk i Byggekunst, like etter andre verdenskrig?
Til å bla i de oransje permene med historiske utgivelser har vi blant annet hentet inn arkitekt og forfatter Ketil Moe. Han er i gang med bokprosjekt om Oslo arkitektforening (OAF), og i den anledning har han også bladd seg gjennom store deler av Arkitektnytts årganger.
- Debattene i bladet fikk faktisk større effekt og gjennomslag i samfunnet enn jeg hadde ventet. Jeg hadde ærlig talt forventet meg litt kjedeligere lesning, men en rekke debatter var grundige, polemiske og fikk betydning, sier Moe.

DEN RASKE STENSILEN
Første offisielle Arkitektnytt gikk i trykken høsten 1952. «ARKITEKT-NYTT i ny skikkelse», som det ble omtalt som, hadde blant annet som mål å få til debatt og at «arkitektenes fyllepenner og skrivemaskiner blir satt i sving, jo för jo heller».
Da hadde det allerede siden like etter krigen eksistert som et stensilert innstikk i Byggekunst. Første setning i Arkitektnytt 20. september 1945 pekte på hva dette bilaget kan bli: «Arkitekt-nytt er ikke et nytt tidsskrift, men det kan kanskje bli det. Det har nemlig vist seg at det er behov for bedre kontakt mellom arkitektene, en kontakt som Byggekunst ikke kan besørge i tilstrekkelig grad, og derfor er det grunn til å bøte på dette ved å gi ut et lite medlemsblad for NAL med orienterende meldinger om interne forbunds-saker og om saker som NAL arbeider med.»
I 1947 må Byggekunst beklage at de ikke klarer å komme ut så ofte som de ønsker etter krigen, blant annet på grunn av trykkeriet, men viser til Arkitektnytt: «For innlegg i dagens faglige spørsmål, som bør ventes fra arkitektene i denne tid, må vi derfor henvise til Arkitekt-nytt som gis ut av Landsforbundet i stensilert form og derfor er et presist blad. Men BYGGEKUNST står også stadig åpen, hvis det ikke haster på dagen.»
Dermed var tonen allerede satt for at Arkitektnytt skulle ta seg av fortløpende debatt og nyheter, kontra Byggekunsts mer langsomme og dokumenterende stil.
- Framtil 1952 kunne du bla bakerst i Byggekunst og finne stensilen hvo