SKOG
03.06.2026
- Grana er ikke et opprinnelig tre i Møre og Romsdal, minner Steinar Bratset om.
Skogmannen med tusen dekar plantefelt tror skogeiendommene er for små til at mange skogeiere bryr seg. Her kommet et vennlig spark bak.
I Møre og Romsdal er vekstforholdene svært ulike fra storhavet, inn i fjorder og opp i de lange liene. Likevel er mye av grunnprinsippene like her som ellers i landet. Det gjelder hogst, granplanting og gjennomføring av bevisst og stedstilpasset ungskogpleie.
- Det står 118 millioner kroner på skogeiernes skogfondkontoer bare her i Møre og Romsdal. Da må vi få opp øynene for at granskogene våre må plantes til etter hogst, og stelles til granene igjen har fått overtaket over alt det andre som naturlig kommer opp, sier Steinar Bratset. Han har levd av og for skogen i hele sitt yrkesliv. Alt fra skogbruksleder og i skogbruksetaten takstmann og til stell av egen skog slik far gjorde.
ENORMT POTENSIAL Som beviset på hvor stort potensial granskogen har her i liene, forteller han nøkternt om en hogst for kort tid siden. Et bestand på høy bonitet (G25), som ble plantet med fireårsplanter i 1974, hadde fått stygge toppbrekkskader etter tung våt snø som frøys fast på granene som ideelt sett skulle stått i 15 år til før de ble hogd. Bratset tok beslutningen og hogg området flatt før ny planting. Resultatet ble utrolige 60 kubikkmeter tømmer per dekar (60 kubikk på 52 år blir 1,15 kubikk tilvekst per år og dekar).
GRANPROFET
- Noen kaller meg en granprofet og det er helt greit. Her i fylket har vi verdens nordgrense for fire treslag, eik, lind, barlind og kristtorn. Likevel er det gran og furu som er mest økonomisk drivverdig her. Grana er latmannstreet, mens furua må stelles med jevne mellomrom, forklarer han. Furua er naturlig, men byr på store utfordringer fordi den er sårbar for flytting til nye plantesteder. Bratset vil kun råde skogeiere til å sette igjen godt med frøtrær av furu og markberede for å hjelpe foryngelsen. Lauvskogen på sin side er mest egnet til ved her og møbelindustrien kjøper råstoffet sitt fra andre steder.
Gå til medietI Møre og Romsdal er vekstforholdene svært ulike fra storhavet, inn i fjorder og opp i de lange liene. Likevel er mye av grunnprinsippene like her som ellers i landet. Det gjelder hogst, granplanting og gjennomføring av bevisst og stedstilpasset ungskogpleie.
- Det står 118 millioner kroner på skogeiernes skogfondkontoer bare her i Møre og Romsdal. Da må vi få opp øynene for at granskogene våre må plantes til etter hogst, og stelles til granene igjen har fått overtaket over alt det andre som naturlig kommer opp, sier Steinar Bratset. Han har levd av og for skogen i hele sitt yrkesliv. Alt fra skogbruksleder og i skogbruksetaten takstmann og til stell av egen skog slik far gjorde.
ENORMT POTENSIAL Som beviset på hvor stort potensial granskogen har her i liene, forteller han nøkternt om en hogst for kort tid siden. Et bestand på høy bonitet (G25), som ble plantet med fireårsplanter i 1974, hadde fått stygge toppbrekkskader etter tung våt snø som frøys fast på granene som ideelt sett skulle stått i 15 år til før de ble hogd. Bratset tok beslutningen og hogg området flatt før ny planting. Resultatet ble utrolige 60 kubikkmeter tømmer per dekar (60 kubikk på 52 år blir 1,15 kubikk tilvekst per år og dekar).
GRANPROFET
- Noen kaller meg en granprofet og det er helt greit. Her i fylket har vi verdens nordgrense for fire treslag, eik, lind, barlind og kristtorn. Likevel er det gran og furu som er mest økonomisk drivverdig her. Grana er latmannstreet, mens furua må stelles med jevne mellomrom, forklarer han. Furua er naturlig, men byr på store utfordringer fordi den er sårbar for flytting til nye plantesteder. Bratset vil kun råde skogeiere til å sette igjen godt med frøtrær av furu og markberede for å hjelpe foryngelsen. Lauvskogen på sin side er mest egnet til ved her og møbelindustrien kjøper råstoffet sitt fra andre steder.
