HK-Nytt
22.05.2017
Adrian Miller-Moss gjør opp for det gale han har gjort med å gi noe tilbake til samfunnet: Tilbud om fagforeningsmedlemskap.
Jeg vil aldri flytte herfra.
Adrian Miller-Moss er sikker i sin sak der han står og ser utover Holmestrand by oppe på fjellet, her store deler av byens befolkning faktisk bor. Sola blinker i Oslofjorden og skinner på byen, utsikten er upåklagelig. Nå trenger Adrian og de andre som bor på fjellet ikke lenger å kjøre de fem kilometerne til Vestfold-byen, i november åpnet den nye fjellheisen som tar innbyggerne rett opp og ned de 70 høydemetrene på kort tid. Her er det både stille og fredelig, og veien er kort vei til både Drammen i øst, og Tønsberg i vest.
Her oppe på fjellet har Adrian vokst opp. Og her har han, kona Honorata og sønnen Theo bosatt seg.
- Gravemaskin, roper Theo begeistret, og sannelig står det ikke en gul en langt der nede i byen.
Ungen er hjemme fra barnehagen i dag, Adrian benytter anledningen til å være sammen med 2-åringen så ofte han kan. Sammen kjører vi de få hundre meterne fra fjellheisen og til den røde eneboligen fra 60-tallet.
Store mål
Til vanlig jobber Adrian på Meny i nabokommunen Sande, som ansvarlig for øl og mineralvann. Siden 1. april har han tatt på seg ansvaret for noe helt annet: Å verve hundrevis av nye medlemmer i Norgesgruppens kjeder. I seks måneder betaler Handel og Kontor ham for at forbundet skal vokse i denne delen av varehandelen. Målet er å bikke en organisasjonsgrad på 20 prosent i Meny, Spar og Kiwi. Det skal ikke mye til for å nå målet i de to førstnevnte, men i Kiwi organiserer HK fattige 12,5 prosent av de ansatte. Mer enn tusen nye medlemmer må til i denne kjeden.
- Det er en kjempejobb. Jeg er avhengig av at flest mulig bidrar. Norgesgruppen er for stort for bare meg. Hvis medlemmene vil ha et sterkt forbund, må de være med på jobben, sier Adrian.
Han nøyer seg ikke med å verve i sitt eget nærområde. I løpet av dette halve året er Adr
Les opprinnelig artikkelAdrian Miller-Moss er sikker i sin sak der han står og ser utover Holmestrand by oppe på fjellet, her store deler av byens befolkning faktisk bor. Sola blinker i Oslofjorden og skinner på byen, utsikten er upåklagelig. Nå trenger Adrian og de andre som bor på fjellet ikke lenger å kjøre de fem kilometerne til Vestfold-byen, i november åpnet den nye fjellheisen som tar innbyggerne rett opp og ned de 70 høydemetrene på kort tid. Her er det både stille og fredelig, og veien er kort vei til både Drammen i øst, og Tønsberg i vest.
Her oppe på fjellet har Adrian vokst opp. Og her har han, kona Honorata og sønnen Theo bosatt seg.
- Gravemaskin, roper Theo begeistret, og sannelig står det ikke en gul en langt der nede i byen.
Ungen er hjemme fra barnehagen i dag, Adrian benytter anledningen til å være sammen med 2-åringen så ofte han kan. Sammen kjører vi de få hundre meterne fra fjellheisen og til den røde eneboligen fra 60-tallet.
Store mål
Til vanlig jobber Adrian på Meny i nabokommunen Sande, som ansvarlig for øl og mineralvann. Siden 1. april har han tatt på seg ansvaret for noe helt annet: Å verve hundrevis av nye medlemmer i Norgesgruppens kjeder. I seks måneder betaler Handel og Kontor ham for at forbundet skal vokse i denne delen av varehandelen. Målet er å bikke en organisasjonsgrad på 20 prosent i Meny, Spar og Kiwi. Det skal ikke mye til for å nå målet i de to førstnevnte, men i Kiwi organiserer HK fattige 12,5 prosent av de ansatte. Mer enn tusen nye medlemmer må til i denne kjeden.
- Det er en kjempejobb. Jeg er avhengig av at flest mulig bidrar. Norgesgruppen er for stort for bare meg. Hvis medlemmene vil ha et sterkt forbund, må de være med på jobben, sier Adrian.
Han nøyer seg ikke med å verve i sitt eget nærområde. I løpet av dette halve året er Adr
