Arkitektnytt
20.12.2019
I 1844 var det stavkirkene. Nå er det tradisjonshåndverk, miljøtankegang og Y-blokka. Fortidsminneforeningen er 175 år, og arkitektens interesse er på vei opp, sier generalsekretær Ola Fjeldheim.
Fjeldheim leder Fortidsminneforeningen fra et romslig kontor i Magistratgården i Dronningens gate i Oslo. Det er ikke et hvilket som helst kontor. De nydelige, litt forlorne lokalene leier de av kommunen. Mens interiøret, som forteller om foreningens tidlige historie, er medbrakt.
DREVET FRAM AV MESTEREN
Men først til starten. Norsk romantikks mest kjente maler, J. C. Dahl, utga i 1844 en plansjebok om norske stavkirker. Det ble foreningens begynnelse. Fjeldheim har dratt fram et gammelt eksemplar for å vise.
- Denkmale, sehr ausgebildeten Holzbaukunst. Det betyr Monumenter, meget utviklet trebyggekunst, sier han.
Dahl ville vise hva Norge hadde å by på av monumentale verk, som en del av nasjonsbyggingen, og han var særlig opptatt av stavkirkene, forklarer Fjeldheim.
Mesterens elev Joachim Frich, som var en av grunnleggerne, har signert maleriet på veggen bak Fjeldheim. Flere arkitekter engasjerte seg også tidlig.
GUTTA PÅ BENKEN
Fem av de tidlige aktørene i arbeidet for å bevare norske kulturminner dannet i 1915 brorskapet «Den grønne bænk» for å styrke kampen, forteller Fjeldheim.
De fem var:
A
Gå til medietDREVET FRAM AV MESTEREN
Men først til starten. Norsk romantikks mest kjente maler, J. C. Dahl, utga i 1844 en plansjebok om norske stavkirker. Det ble foreningens begynnelse. Fjeldheim har dratt fram et gammelt eksemplar for å vise.
- Denkmale, sehr ausgebildeten Holzbaukunst. Det betyr Monumenter, meget utviklet trebyggekunst, sier han.
Dahl ville vise hva Norge hadde å by på av monumentale verk, som en del av nasjonsbyggingen, og han var særlig opptatt av stavkirkene, forklarer Fjeldheim.
Mesterens elev Joachim Frich, som var en av grunnleggerne, har signert maleriet på veggen bak Fjeldheim. Flere arkitekter engasjerte seg også tidlig.
GUTTA PÅ BENKEN
Fem av de tidlige aktørene i arbeidet for å bevare norske kulturminner dannet i 1915 brorskapet «Den grønne bænk» for å styrke kampen, forteller Fjeldheim.
De fem var:
A