AddToAny

FRA MANUELL TIL EL

FRA MANUELL TIL EL
Da Kirsti Stenersen etter mye motvilje gikk over fra manuell til elektrisk rullestol, fikk hun en ny hverdag. Når bør du tenke på å gjøre det samme?
Elektrisk rullestol? Nei, nei, nei!
Kirsti Stenersen fra Trondheim fnøs av ergoterapeutens forslag om å gå over fra manuell til el. Hun ville jo se mye mer handikappet ut da. Hun som skulle bli frisk, sprette opp av stolen og vandre rundt på to bein igjen! En elektrisk rullestol var det samme som å gi opp håpet, opplevde Kirsti.
Mange har det som henne. Motforestillingene sitter hardt. Men behovet for elektrisk rullestol endrer seg ikke av den grunn.
- Før eller senere vil de fleste som bruker manuell rullestol oppleve begrensninger hvis de ikke velger alternativer. Akkurat når det skjer, kommer an på hvilken funksjonsnedsettelse eller skader man har, sier ergoterapispesialist Katy Bartschick ved Sunnaas sykehus, som uttaler seg på bakgrunn av arbeid med personer med ryggmargsskade.

Fra gående til rullestol
Da Kirsti Stenersen var i midten av 30-årene opplevde hun stadig flere begrensninger i hverdagen og i morsrollen. Da hun gikk gravid med barn nummer tre i 1999, fikk hun bekkenløsning som ble til kronisk bekkenleddsyndrom, og ble dermed delvis bruker av manuell rullestol.
Etter at barn nummer fire ble født i 2002, var det manuell rullestol hele tiden. Allerede i 2001 foreslo ergoterapeuten at hun burde vurdere elektrisk rullestol. Kirsti fikk stadig mer vondt i armene. Hjemme hadde hun en niåring, et lite barn og enda et på vei. Snart hadde hun to småbarn med behov for å tas på fanget, og det er umulig å trille manuell med barn i fanget.
Likevel greide ikke Kirsti å se seg selv i el-rullestol. Det var så mye med det bildet som ikke stemte.
- Det var jo skikkelig tåpelig. For jeg kom meg ikke ut, verken alene eller med barna, og jeg fikk ikke lekt med dem.
Men ergoterapeuten hadde sådd et frø, og tanken på el-rullestol begynte å vokse og modnes.
- Mine argumenter ble dårligere og dårligere, og ergoterapeutens bedre og bedre. Jeg var irritert over at hun hadde så gode argumenter, forteller Kirsti og humrer.

Ut på tur i all slags vær
På et tidspunkt innså at hun at hun virkelig ikke kom seg ut og at det ikke kunne fortsette sånn. Hun husker det øyeblikket hun tenkte at en elektrisk rullestol faktisk kunne være en god idé. Hun ringte til ergoterapeuten, som hadde ventet på akkurat den avgjørelsen og hadde søknaden ferdig utfylt.
Så fikk Kirsti elektrisk rullestol med barnesete foran. Nå kunne hun komme seg ut - og ta med begge barna! Den ene satt i barnesetet, den andre i fanget. Tiåringen var selvgående.
Deretter var hun ute hver eneste dag i året som fulgte. I all slags vær. Det regnet på tvers, det rant av alt da hun kom i hus. Det var livets vann i den nye hverdagen. - En venninne av meg sa at det var første gang hun hadde sett et menneske som var så lykkelig over å være ute uansett vær. Hvorfor i all verden har jeg ikke sagt ja til å gå over til elektrisk rullestol tidligere? Ordene jeg beskrev meg selv med da dette gikk opp for meg, kan jeg ikke si høyt. Sånt egner seg ikke på trykk! slår Kirsti fast og ler så det runger.

Motivasjon og egen beslutning
Katy Bartschick bekrefter at en overgang fra manuell til el kan kreve en modningsprosess for svært mange. Det nytter ikke for fagpersoner å pushe eller presse. Det er mye følelser inne i bildet; det er stigma, det er forfengelighet.
- Det beste vi ergoterapeuter kan gjøre, er å legge fram vår vurdering, og så må vi overlate avgjørelsen til folk selv. Noen bruker lang tid, andre kortere. Men for at overgangen skal fungere, må motivasjonen være der og beslutningen komme fra brukeren selv, sier hun.
Kroppens signaler
Uavhengig av type funksjonsnedsettelse og av årsaken til den: De aller fleste brukere av manuell rullestol vil kjenne at kroppen sier ifra etter langvarig bruk, noen etter kort tid. Du merker ubehag eller smerter, at ryggen eller leddene i skuldrene eller armene verker. Det blir tyngre å forflytte seg, du blir fortere sliten enn før, har mindre krefter, armene svikter så du ikke kan stole på dem. Dette er tegn på mulige skader og overbelastning.
- Ta alle slike tegn alvorlig så tidlig som mulig, og be om en prat med lege og ergoterapeut for å bli undersøkt og få veiledning, råder Bartschick.
Da kan du unngå at skadene blir alvorlige og varige.
Helsen generelt er også en faktor. Noen har andre sykdommer de må ta hensyn til i helhetsvurderingen. Overvekt kan også være problematisk. Det gir større belastning for overkropp og armer.
- På Sunnaas ser vi også folk med en ganske uttalt utmattelsesproblematikk som kan påvirke hvor mye energi man har i løpet av dagen. For dem kan en el-rullestol være et godt hjelpemiddel, påpeker ergoterapeuten.

Vekselbruk kan være bra
Hun har også mye erfaring med bruk av elektrisk rullestol for å forebygge trykksår, noe mange rullestolbrukere har høy risiko for å få. Å ta i bruk elektrisk rullestol kan også gi trykksår bedre mulighet for å heles, fordi man har en helt annen mulighet for å avlaste ved å endre sittestilling enn i en manuell rullestol.
På Sunnaas anbefaler ergoterapeutene ofte det
Gå til mediet

Flere saker fra Handikapnytt

Jobber for best mulig hjelp
Handikapnytt 10.09.2026
– Fjerner vi tjenester, blir ikke tjenestebehovet borte. Oppgavene blir bare flyttet til en annen del av befolkningen, sier forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Norges Handikapforbund (NHF).
Handikapnytt 10.09.2026
Fra 16.-20. august dukket flere tusen mennesker opp i Arendal. Selv beskriver arrangørene uka som «Norges demokratifestival», og sier samfunnsdebatt skal stå i sentrum.
Handikapnytt 10.09.2026
«Yngreomsorgen». Ordet som kunne vært et honnørord er plutselig i ferd med å bli et synonym for en reell trussel mot den norske velferdsstaten.
Handikapnytt 29.04.2026
Den 8. juni gikk Stolthetsparaden i Oslo.
Handikapnytt 09.06.2024

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt