NNN-arbeideren
27.11.2020
Atlungstad Brenneri AS ligger bare seks kilometer fra Hamar jernbanestasjon og er til glede for alle som liker akevitt til jul. Men nå har det gamle brenneriet av råsprit blitt en kulturinstitusjon også.
«Såmmå å je er hen i væla, bære je ser Mjøsa».
Det berømte uttrykket slår meg med full tyngde da jeg ankommer Atlungstad Brenneri AS i Stange kommune. Det ligger nemlig vakkert til ved bredden av landets største innsjø. Den 30 meter høye brenneripipa som ruver opp fra de røde teglsteinsbygningene kan visst nok ses fra Hamar by, bare en hyggelig sykkeltur unna.
Jobb attåt
I døra står driftsleder og brennerimester Asbjørn Hoelstad (69) og venter. Han har ikke stått der siden 1980, men det var dette året han ble ansatt. Den gangen var han gardbruker og trengte en deltidsstilling ved siden av.
- Det var ikke nok å gjøre på vinterstid. Så ikke bare av økonomiske årsaker, men også av sosiale var det fint å komme litt bort fra gården, sier han 40 år seinere.
I 1980 var Atlungstad en ren produksjonsbedrift. Råsprit av i all hovedsak lokale poteter - det var hva de lagde.
Penger i brennevin
Det startet i 1855. Da møttes noen bønder i nærområdet. De ville gjerne videreforedle potene de dyrket, de ville drive med mer enn korn. Dermed stiftet de Atlungstad Brenneri so
Les opprinnelig artikkelDet berømte uttrykket slår meg med full tyngde da jeg ankommer Atlungstad Brenneri AS i Stange kommune. Det ligger nemlig vakkert til ved bredden av landets største innsjø. Den 30 meter høye brenneripipa som ruver opp fra de røde teglsteinsbygningene kan visst nok ses fra Hamar by, bare en hyggelig sykkeltur unna.
Jobb attåt
I døra står driftsleder og brennerimester Asbjørn Hoelstad (69) og venter. Han har ikke stått der siden 1980, men det var dette året han ble ansatt. Den gangen var han gardbruker og trengte en deltidsstilling ved siden av.
- Det var ikke nok å gjøre på vinterstid. Så ikke bare av økonomiske årsaker, men også av sosiale var det fint å komme litt bort fra gården, sier han 40 år seinere.
I 1980 var Atlungstad en ren produksjonsbedrift. Råsprit av i all hovedsak lokale poteter - det var hva de lagde.
Penger i brennevin
Det startet i 1855. Da møttes noen bønder i nærområdet. De ville gjerne videreforedle potene de dyrket, de ville drive med mer enn korn. Dermed stiftet de Atlungstad Brenneri so
