Gravplassen
27.03.2020
Til denne utgaven av vårt fagblad, hadde jeg tenkt å skrive om miljø og klimatiltak på gravplassen.
Om tiltak ved etablering av nye gravplasser som skulle rette søkelyset på behovet for å tenke på kollektiv transport til/forbi våre gravplasser. Slik ble det ikke. Det er vel knapt noen som i dag tør ta bussen lenger.
Alt på grunn av et virus noen knapt hadde hørt om da vi i desember tok fatt på julefeiringa. I løpet av ukene som fulgte, er hele tilværelsen snudd på hodet. Ingen har opplevd en slik situasjon siden krysseren Blücher satte kurs for Oslofjorden. Vi er vitne til en dramatisk historiefortelling som vil få stor betydning for oss og alle fremtidige generasjoner.
Hele landet befinner seg nå i en «virusberedskap». Dette er krevende for alle sammen. Ikke minst for alle dem som har sitt daglige virke på våre gravplasser. Nå er det innført strenge rutiner for arbeidet i forvaltningene.
Vi har fått et virusutbrudd der det virkelig har gått opp for de fleste hvor sårbare vi er.
Samtidig er det nå vi får vist fram styrken vår. Som medmenneske i nabolaget, kollega på jobben og oss alle sammen som nasjon.
Ikke minst gjelder det alle dere som holder i gang de viktige institusjonene som våre gravplasser er. Ikke minst når denne pandemien er over, og vi igjen skal leve som normalt.
Da kan vi se tilbake på uker og måneder der vi ved hjelp av smil og pågangsvilje holdt motet oppe for kollegene, enten de jobbet på hjemmekontoret, på krematoriet eller ute på gravplassene.
For selv om tidene er vanskelige, og pårørende ikke får tatt avskjed med sine kjære, enten det skyldtes korona eller «normal» dødsårsak, skal de hatt følelsen av at dere alle gjorde det dere kunne for at avskjeden og minnene etter en mor, bestefar eller venn, ble utført på en verdig måte. Til tross for alle begrensningene som måtte til for å hindre videre smittespredning.
Det er en vanskelig og urolig tid, men dette vil gå over. Og da skal vi alle være stolte over at jobben ble gjort så profesjonelt og empatisk som det var mulig å gjøre.
Jeg skulle gjerne sagt en riktig god påske til dere alle. Det håper jeg dere får. Men, denne gangen ønsker jeg dere lykke til i dagene som står foran oss.
"«Ingen har opplevd en slik situasjon siden krysseren Blücher satte kurs for Oslofjorden.»
Alf Bergin"
Les opprinnelig artikkelAlt på grunn av et virus noen knapt hadde hørt om da vi i desember tok fatt på julefeiringa. I løpet av ukene som fulgte, er hele tilværelsen snudd på hodet. Ingen har opplevd en slik situasjon siden krysseren Blücher satte kurs for Oslofjorden. Vi er vitne til en dramatisk historiefortelling som vil få stor betydning for oss og alle fremtidige generasjoner.
Hele landet befinner seg nå i en «virusberedskap». Dette er krevende for alle sammen. Ikke minst for alle dem som har sitt daglige virke på våre gravplasser. Nå er det innført strenge rutiner for arbeidet i forvaltningene.
Vi har fått et virusutbrudd der det virkelig har gått opp for de fleste hvor sårbare vi er.
Samtidig er det nå vi får vist fram styrken vår. Som medmenneske i nabolaget, kollega på jobben og oss alle sammen som nasjon.
Ikke minst gjelder det alle dere som holder i gang de viktige institusjonene som våre gravplasser er. Ikke minst når denne pandemien er over, og vi igjen skal leve som normalt.
Da kan vi se tilbake på uker og måneder der vi ved hjelp av smil og pågangsvilje holdt motet oppe for kollegene, enten de jobbet på hjemmekontoret, på krematoriet eller ute på gravplassene.
For selv om tidene er vanskelige, og pårørende ikke får tatt avskjed med sine kjære, enten det skyldtes korona eller «normal» dødsårsak, skal de hatt følelsen av at dere alle gjorde det dere kunne for at avskjeden og minnene etter en mor, bestefar eller venn, ble utført på en verdig måte. Til tross for alle begrensningene som måtte til for å hindre videre smittespredning.
Det er en vanskelig og urolig tid, men dette vil gå over. Og da skal vi alle være stolte over at jobben ble gjort så profesjonelt og empatisk som det var mulig å gjøre.
Jeg skulle gjerne sagt en riktig god påske til dere alle. Det håper jeg dere får. Men, denne gangen ønsker jeg dere lykke til i dagene som står foran oss.
"«Ingen har opplevd en slik situasjon siden krysseren Blücher satte kurs for Oslofjorden.»
Alf Bergin"